På ferie

Her om dagen satte Anne Lise meg igjen hos noen gode venner av oss, som driver bokbutikk. Hadde vært på dagbesøk der en dag  før. Det var den dagen Anne Lise va rpå sykehus og de kikket inne  i henne for å finne den der dumme kreften.

Jeg regna med at hun kom tilbake samme kveld  så jeg tok det coolt. Prata litt med et menneskebarn som het Grace. Hun var engelsk, men vi skjønte hverandre godt. Unger forstår dyrespråk, mye bedre enn voksne.

Etter en stund ble det litt kaos,  masse bekymring og jeg hørte Anne Lise's navn og at hun var syk. Det visste jeg da! Dumme mennesker, som har brukt så lang tid på å hjelpe mennesket mitt! Denne natten måtte hun være på sykehuset  langt borte, men bestevennen vår skulle komme å hente meg.

 I mellomtiden kom Lea, min kranglevorne venninne, sammen med hennes menneske og et menneske til. Det viste seg at menneske nr 2 var mamma til Leas menneske. De tre tok meg på tur, og det var moro, men jeg var jo litt bekymret for at  Bestevennen vår skulle komme uten at jeg var der.

Jeg kom tilbake før Bestevennen kom, men  han skjønte jo ikke at vi skulle HJEM.... I stedet satte han meg inn i bilen, og kjørte en helt annen vei.

Å sitte bakerst er greit nok når vi er tre i bilen. Det vil si Anne Lise, jeg og Bestevennen. Men stakkars Bestevennen, han va lei seg, og da kunne jo ikke jeg la ham sitte alene foran. Så jeg hoppa over ryggen på baksetet og stakk hodet mellom setene for å trøste,

Ikke sikker på om han skjønte hva jeg mente, men han stresset i alle fall litt ned.

Hjemme til ham var det vi skulle, viste det seg. Jeg hadde vært på besøk der 2 ganger før, og sørget snart for at alle skjønte det var MEG som var sjefen nå!

Hihi... Dere skulle se hvordan jeg fikk de til å gå ut, eller hente godbiter. Det siste var det mange av!  Namnam!

Hadde noen turer ut på kvelden, og så  fikk jeg høre Anne Lise's  stemme når Bestevennen  vår snakket med henne i telefonen. Prøvde få ham til å skjønne at jeg også ville snakke med henne, men der hadde jeg IKKE flaks.

Den natta som jeg dårlig. Det romlet litt i magen etter alle godbitene, og så hadde jeg litt mareritt om at Anne Lise kanskje ikke kom tilbake. Han bestevennen, på sin side sov urolig. Kanskje han også hadde vonde drømmer, så jeg var borte og sjekket at han var ok, flere ganger.

Neste dag  var vi ute  på tur. Jeg fikk løpe i snøen, og jaktet på mus. Det var moro, Fikk ikke tak i noen, denne gang, men var artig likevel.  Bestevennnen tok masse fine bilder av meg. Blant annet det som er på dette innlegget.

På ettermiddagen skulle vi kjøre bil, og jeg fikk vite at Anne Lise var på vei hjem og vi skulle møte henne. Oj så glad jeg ble. Det var ordentlig godt å se henne igjen, selv om jeg hadde hatt det greit i feriehjemmet også. Tross alt. Borte bra, hjemme best.

Nå er oppgaven min mer enn før. Holde Anne Lise på beina... Ny trening må legges opp, på grunn av den dumme kreften...

Leter etter medisin til Anne Lise

Anne Lise mor har lenge utskilt en  rar lukt. Instinktene mine har sagt at noe er galt. Menneskedoktorer har dratt i henne, stukket henne og herjet med henne, uten å finne noe. Har tatt lang tid, lenger enn jeg har levd.

Men her om dagen kom hun hjem fra sykehuset, i tårer.

Legene hadde funnet ut at det var KREFT.

Anne Lise fortalte meg selv at den første tanken hennes var å omplassere meg. Hun var redd jeg skulle bli ødelagt av å være hos henne, mens hun er syk.

Dumma!!!!

Jada, jeg har skjønt at jeg må på " ferie" en plass mens hun  er på sykehus, men når hun kommer hjem, så skal jeg være her å passe på henne, helt til hun blir frisk.  Og siden jeg er bedre enn mennneskesykepleiere og doktorer. Det sa nemlig en dyrlegedame her om dagen, så skal jeg  få  Anne Lise frisk og rask igjen.

Så nå er jeg på leting etter medisin til henne. God medisin er mennesker og dyr som bryr seg om henne. Hun har hatt nok vondt før, og det siste jeg vil er at noen skal såre henne igjen! DA kommer jeg å bli SUR!!!!!! Og Falkøen's Rudy sinna, er ikke noe en skal kimse av!

Anne Lise er sårbar nå, og det er viktig at vi husker det, selv om hun virker tøff utad!

Bekymret for henne, jeg, men jeg vet vi skal få henne frisk!!!!

Dikt fra Anne Lise

Jeg skal hilse å si jeg ble stolt her om dagen da jeg fant dette:

Rudy!

To brune øyne kikker på meg,

 og du gir det beste av deg.

Smilet ditt har sin store sjarm,

og humøret ditt  gjør meg varm.

#

Har jeg en råtten dag, eller tre.

Da er du den første til å se,

at jeg trenger omtanke og kos.

For det trenger du masse ros.

#

Du løper rundt i verden med sjarm.

Logrer mot hver åpen arm,

men den du passer det er meg.

Er det rart jeg elsker deg!!

18.11.2009

Årstidene, det å bry seg om og det å si UNSKYLD!!!

Det er ikke bare mennesker som skal læres opp som opptar meg.  Jeg har jo merket at  vær og vind skifter, og har fått med meg at dette vi har nå om dagen er høst. Gress og blomster er visne og jeg gjødsler blomsterbed for harde livet for at det skal komme nye blomster neste år. For blomster lukter godt! Det er noe både menensker og hunder kan være enige om, tror jeg.

I dag hørte jeg menneske snakke om snø.  Jeg er ikke sikker på hva det er, eller om jeg har sett det. Hvis jeg har sett det, så er det nok bare såvidt, så det er litt spennende da.

Løv daler også ned om dagen. Har funnet ut at de digre bladene er  skikkelig morsomme å leke i Løpe etter og jakte på.  Moro! Og så er det gildt at Anne Lise ler. Hun har en del vondt, så det er jo litt av jobben min å holde henne i humør og bevegelse.

Her  om dagen lurte jeg på om jeg hadde svikta i jobben min.. Jeg er jo  ikke syv måneder enda, men gjør så godt jeg kan, både med å trene henne til å ta best mulig vare på meg OG til å passe på henne,

Lea, min hundekompis kom på døra og ville ut å leke, og det var jo litt fristende da, selv om hun har hatt litt sånn der PMS i det siste.

Da Lea og mennesket hennes gikk, hylte jeg at hun kunne vente, så skulle jeg prøve overtale Anne Lise. Men da fikk jeg den rareste reaksjonen fra Anne Lise, noen sinne.

Hun freste til meg. Jeg ble livredd at jeg hadde tatt feil at hun var et kattemenneske i stedet, men nei. Jeg skjønte fort hva som var i veien. Hun var sliten og hadde det vondt. Trengte meg der.

- Er du ikke fornøyd med å bo her, så kan jeg alltids OMPLASSERE deg, sa hun. Og så det stygge ordet da!!!

Jeg ble helt fortvilet. Løp over til henne og slikket henne i ansiktet. Sa unnskyld, minst 130 ganger, eller no sånn,. Så krøllet jeg meg sammen ved siden av henne og koste lenge,

Hun sa unnskyld minst 130 ganger hun også, så fortalte hun at det var mennesker som hadde vært slemme mot henne. Hun hadde fått nye venner, men de hadde aldri tid når hun trengte dem. Hun skjønte jo at jeg ville ut å leke, men der og da var hun så sliten at hun følte jeg sviktet henne også. Det var jo det siste jeg ville gjøre, så det var godt å krølle sg sammen inntil hverandre og kose på sofaen etter den der. Vår første krangel!

Katta klore....

Jeg har vel nevnt at jeg bor sammen med et lite dyr...: Mette Marit kaller Anne Lise  henne. Mette MARERITT sier jeg. I alle fall innimellom.

Det siste det dyret har begynt med nå, er å gå TUR!  Ja,da greit nok at hun tusler i nabolaget aleine, selv om jeg må vedgå at jeg bekymrer meg litt... Men HYSJ ikke si det til noen da. Der er nemlig et par SVÆRE katter i nabolaget, og de ser ikke no snille ut. Og Mette Marit er jo ei lita tulle.

Marerittet er når hun skal gå tur med Anne Lise og meg. DA går hun over streken.   Jeg  skal lufte Anne Lise og finne ut hva som skjer i nabolaget, men så kommer dette lille dyret fykende etter.

-Mjjjjjjaaaaaaaaaaaaaaaau, hyler  hun fornøyd og traver med som om hun var en hund, noe hun ikke er, men det nekter hun å skjønne. Her om dagen tok jeg henne f'resten i å KNURRE til en fremmed katt, som prøvde komme inn på eiendommen vi  bor. Også KNURRE....

Følger Mette Mareritt etter oss, så snur jeg meg med jevne mellomrom for å klapre litt i tennene, og jage henne hjem. Det er ikke  noe moro at hun følger etter. Turene er for Anne Lise og meg de, og det kan dessuten være  vi møter folk, dyr eller biler som kan skade det lille Monsteret....

Men tror du kjeftingen min hjelper? Neida. Så fort jeg snur meg for å gå videre på tur, så hyler det lille Monsteret av glede, og kommer løpende eter oss...

Her om dagen gikk hun helt inn på brygga, med biler, måker, folk og andre katter. For ikke snakke om fremmede  mennesker og hunder. Hun tror jo alle er snille, og nekter høre  på meg, som vet bedre... Sukk... Hva skal en stakkars gutt gjøre???

-Katta klore, sier jeg bare.....

Koselig møte med oppdretterne mine

I dag møtte jeg igjen en dame og en mann jeg synes det var noe kjent med.
Jeg snuste, snuste, og snuste. Lette så gjennom harddisken min, og der fant jeg det! MATMOR og MATFAR ( Ann- Christin og Olav). Jeg kjente igjen de begge, men siden det var Matfar som hadde hatt mest med meg og søsknene å gjøre så var det han jeg overfalt i skikkelig gjensynsglede! Matmor var litt sjalu, men Anne Lise mennesket mitt bare smilte. For henne var dette et nytt bevis på at jeg kom fra greie mennesker og greie hunder

Matmor og Matfar var godt fornøyd med utseende mitt. Koselig det! Og AnneLise fikk ros for gemyttet, men da var det like før jeg hylte! Det er da ikke hennes fortjeneste. Jeg er jo født Snill Gutt!!
INGEN av dem sa et ord om min trening av Anne Lise, men det hadde jeg da helelr ikke ventet. De er jo mennesker, og skjønner jo ikke hvilken jobb vi hunder gjør for at de skal ha det bra og oppføre seg greit!

Men, tenk om... MENNESKENE komemr til å lese denne bloggen da..... Da røper jeg jo en hel masse ting som vi hunder har hatt som hemmeligheter i en årrekke!!

PMS! Et problem for hunder og mennesker.

De menneskegutta som klager over jenter med PMS kan bare tie stille! Jada, det er garantert slitsomt at dama i huset er gretten og irritabel, men tenk deg når hun BITER med skarpe tenner også! For ikke å snakke om at når hun har bitt seg fast på et sted
der det gjør VIRKELIG vondt, og så RISTE mens tennene, SKARPE tenner, har et skikkelig GODT tak.
Har, så langt, regnet Lea som min beste venninne. Hun er halvannen måned eldre enn meg. Snart 8 mndr. Hun fikk løpetid for noen uker siden, og etter det har hun vært skikkelig EKKEL!'
I går var en av de dagene. Det virket som om hun gjorde sitt beste for å ta mennesket mitt fra meg. Eller i det minste demonstrere at hun hadde like stor rett på Anne Lise som jeg.
Så BET hun, og så i leppa da. Der det gjør så vondt. Ikke nok med atte hun bet, hun RISTET også!! FYSJ! Det var vondt og ekkelt og jeg hylte SLIPP!!!
Lea har to mennesker, Mia og Thomas. Akkurat på denne turen var det Thomas som var med, og han som mann, hadde full sympati med meg. Lea fikk kjeft, noe hun selvsagt ikke hørte på. Hun hadde fått en ny interesse. Få Rudy til å hyle! FYYYYYYYYYYYYYYYYYYYY.

I dag møtte jeg en annen hundedame. Jeg kjenner henne ikke så godt. En voksen, flott dame. Hun hadde også løpetid. For en ung mann i sin beste alder, luktet det jo spennende, men hun kjeftet , snappet etter meg og bad meg ligge unna. Kalte meg til å med for en UNGE!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!
At det går an! Jeg var så sjokkert at nesten mistet evnen til å svare. Men hun kan vente seg til neste år.... Kommer hun på frieri, så skal jeg fortelle at jeg løper ikke etter gamle kjerringer!!!