Livet, mat og kontrakter

Jeg danser gjennom livet og er stolt som en hane, for jeg veit jeg gjør en kjempejobb!

Anne Lise-mor er mennesket mitt, og min beste venn. Min jobb også!   Da hun trengte en ny venn, var det jeg som fant henne Joda. Hun klarte svime seg til stedet der jeg er født på egen maskin, eller kanskje noe styrte henne???   Det får bli vår lille hemmelighet. Men for snart ett år siden kom hun, og satte seg ned i hagen der jeg bodde.
Oppdretterne slapp meg ut, og jeg kjente med en gang, i hele kroppen at MITT menneske hadde kommet!!

Dette året som har gått har hatt mye sorger, men også gleder. Siden Anne Lise har en sånn sykdom som stjeler kreftene hennes, så har det vært en del sorg. Sykdommen har stjålet kreftene hennes, og med de, så har matlysten forsvunnet i det blå også. Hun har blitt veldig tynn. Men inne i seg, er hun  den samme. Hun har klart å finne tilbake til seg selv igjen nå, etter at  hun legedama  Anne Lise besøkte sist uke sa at det ble mer enn ett år igjen å leve for henne!!

Da hun kom hjem, var det en annen innstilling i henne, og det merket jeg, med en gang.  Her foreleden kveld hørte jeg lyden fra en film som het Appelsin piken.  Der snakket de om at jo finere det var å leve, jo vanskeligere var det å dø, og jeg tror att det er litt sånn Anne Lise har det.  Jeg syntes i alle fall det er vanskelig å tenke på at en dag så har vi to ikke noe liv sammen mer.

Men så en natt kom en engel og snakket med meg.  Han sa at den dagen kontrakten på jorda var utløpt, så skulle vi til et nytt sted, Anne Lise og jeg. Et nytt sted hvor vi skulle treffe igjen masse andre venner og slektninger, som hadde fullført kontrakten før oss. Engelen lovte også at jeg skulle slippe måtte vente lenge, får jeg så igjen Anne Lise og da ble jeg glad,

I mellomtiden skal jeg holde løftet mitt med å trene henne, og passe på henne så godt jeg kan!!  Nå.feks må hun  finne seg noe å spise, så ikke flere av de derre kiloene renner av!

Sjallabais!!