Kos, mat og varme

Store gutter skal ha masse kos, varme, lek og mat. Det er viktig!  Gjelder jo ikke bare gutter da. Gjelder jenter også!

Jenter ja... Hmm  Kribler sånn rart inne i meg om dagen når jeg møter Lea. Hun er jo faktisk SØT!! Får lyst å kose masse med henne, ikke bare krangle. Men hittil vil hun ikke noe annet enn å krangle da... =(  Blir litt lei meg av det.

Nå har jeg ikke sett henne på noen dager.... Og det er liksom så tomt inne i meg. Snuser masse etter henne. Merker hun er i byen, og har vært ute, men ikke samtidig med meg da. Ugg!  Håper ikke at hun begynner bli godvenn med King. Eller Bambam da. Småtasser det jo, ikke en stor sterk kar som meg!!!

Mennesker har noe lurt som heter TEPPER. de fleste av oss hunder får et eget, men det er da ikke noe stas. En skal jo ha kos, og da må teppet deles med mennesket. Anne Lise har et teppe som blir varmt, og DET skal jeg si er godt det. Har lært henne at dette skal deles! Og selvsagt har treningen virket. Hun krabber inn under teppet, og jeg legger meg på toppen. Får virkelig varmet opp alle musklene mine da. som er litt stressa av å vokse.

Mat er godt, og siden jeg har vokst en hel masse etter at jeg kom hjem. så har det blitt en del mat i magen min og. Maten i matfatet mitt er en ting. God den, men det lukter jo så mye bedre av det Anne Lise spiser. Setter meg da ned å stirrer BEDENDE på henne. Lar øynene mine bli sånn passe sørgmodige, og prøver meg forsiktig med snuta.  Nytter ikke det, så er det bare å sette seg ned å skakke på hodet. Litt til hver side, for så å komme forsiktig med labben.

Labben er en god løsning i denne treningsdelen: Hvordan få mennesket til å gi vekk maten! Fungerer i 9 av 10 tilfeller, og aller best sammen med et sørgelig blikk.

Nei,nå må jeg finne varmeteppet litt. Fryser ikke, men føler meg ensom. savner Lea, og trenger derfor litt varme!

Snakkes da!

Nytt år og medisin!

Mye rart som skjer om dagen, gitt. Godt nytt år, f'resten.. Ha'kke merka så mye nytt jeg. Det eneste er at det er vinter. Snøen er morsom den, selv om den er kald. Isen er artig å tygge på, Kiler så kaldt i magen., men når det er is UNDER meg... det e'kke så gildt,  skal jeg si deg! Tenk å miste kontroll over alle fire beina på en gang!!!

Har jo skrevet om at jeg er bekymret for Anne Lise og leter etter en medisin til henne, slik at hun kan bli frisk.

I natt hadde jeg  en rar drøm.  Jeg drømte jeg hadde tatt en tur ned mot fjorden, fra huset vi bor i. Nede ved strandkanten satt det en mann og ventet. Jeg ble litt overrasket, for jeg hadde ikke møtt ham før.   Men gikk bort for å snuse, og si hallo.

Da begynte mannen å snakke:

- Hei, Rudy! Jeg  vet at du leter etter en medisin for din Anne Lise. Men, kjære deg. Den medisinen du leter etter  den ER DEG!

Jeg ble helt forfjamset, og hadde ikke akkurat så mange fornuftige ting å si. Det eneste jeg fikk sagt var: -Hæ!

Mannen smilte, og da så jeg det lyste så godt av ham. Et så godt lys har jeg aldri før sett, Og det var som om jeg tilhørte ham, på en merkelig måte,

. Jeg heter Rafael, sa mannen,

-Beklager at jeg ikke presenterte meg før,  men jeg kommer fra vår Far i himmelen for å gi deg bekreftelse på at du har en kjempeviktig oppgave:
 Du er Anne Lise's viktigste medisin.  Din kjærlighet  og omtanke gjør at hun får styrke til å komme seg gjennom dagene. En annen styrke, og bedre styrke enn de medisinene  en lege kan skrive ut.

Endelig fikk jeg tilbake evnen til å snakke:

- Er det derfor jeg fant henne med en gang, Fordi jeg skal hjelpe henne, og være hennes medisin?

Rafael smilte, og nikket.

-Ja, min venn! Det er derfor!

- Men når hun må gå fra meg da... Hva skjer?

Jeg kjente klumpen i halsen og gruet meg til svaret:

Rafael ble alvorlig, og det skremte meg litt. Jeg krøp sammen, men han fikk meg inntil seg.

-Lille, store venn. Du skal følge med henne. Det har vært meningen siden  du ble født!

Jeg logret med halen. DET var gode nyheter, for tross alt viul jeg ikke  skilles fra Anne Lise!!!

Rafael ble sittende en stund med armen rundt meg, og jeg fikk så mye varme og glede overført. Han fortalte meg også at det var bare  ¨å rope, når jeg trengte ham!  Det lovte jeg gjøre.

Etter en kort stund sammen. Jeg vet ikke hvor lenge, så fikk jeg se  Rafael folde ut et par hvite vinger og fløy opp mot himmelen. Brukte en stund  på å tenke på hva han hadde sagt, og den gode varmen han overførte til meg.

Så ruslet jeg hjem, og gav Anne Lise en stor nuss.