Ut å spise.... Men hva med Sjefen??

I dag skulle Anne Lise ut og spise sammen med hennes og min beste menneskevenn. Joda jeg skulle få være med, for på "Flåten" her i Tvedestrand er hunder velkomne, om de er veloppdragne. og greie.
Veloppdragne... Hmmf... Hvem er det som skal bestemme hva som er god oppførsel?? Joda. MENNESKET selvsagt! DET er DÅRLIG gjort!!

Vi kom inn på Flåtem, som drives av menneskene til min bestekompis, Lea. Selvsagt var Lea der. Stedets dørvakt og hovmester i ett. Vi ville gjerne ha en prat, men den gang ei... Fikk vi lov å prate i fred? Nei! MENNESKENE mente vi bråket!
Selv kunne de sitte der å klirre med bestikk, glass og tallerkener. Rope over til noen kjente som gikk forbi, eller satt ved nabobordet. Men Lea og jeg vi fikk ikke lov å le sammen, og erte hverandre litt.... KJIPT asså! Protestskriv måtte selsvagt skrives, og det er nå under arbeide. Til Hundetingets president. Til Kongen og Dronningen, ja alle som gidder høre på. For mennesket må skjerpe seg, om de skal beholde tittelen hundens beste venn!!!

Men tror dere det stoppet der? NEI!!!!!

Så kom maten å bordet. Ja, du leste rett: PÅ BORDET! Da kom menneskedamen til Lea og hentet henne, for at hun ikke skulle forstyrre!!!!!!!!!!! Har'ru HØRT!!!
Jeg protesterte, og det gjorde Lea med, men det hjalp ikke.

En stund ventet jeg litt tålmodig. Det måtte jo komme en skål, eller en tallerken på gulvet med noe for Sjefen selv, nemlig meg. Men NEI! Og da jeg stakk nesen opp mot borden for å minne Anne Lise og kameraten vår på at jeg var der.... så fikk jeg FY ordet!
Jeg la meg ned med et ul! Dere skulle bare vite hvor skuffet jeg var!!!

Anne Lise brummet stille, men hylet hjalp, og jeg fikk snart godbiter servert av både henne og vår menneskevenn! Riktignok ikke egen tallerken, men shoot. Jeg fikk da i alle fall være med ute å spise jeg og, ikke bare se på de gasset seg!!!

Sjefen i huset!

Akkurat i det jeg trodde at livet begynte å få de rette former, så kommer nye utfordringer, men før jeg kommer til utfordringene, så dagens tips om mennesket i huset.
Det er viktig å benytte navn på menneskene for å få så sterke bånd som mulig. Så da får jeg vel nesten presentere menneskedamen min. Hun heter Anne Lise, så heretter bruker jeg fornavnet hennes. Anne Lise er visst fornavn, alt sammen. Hun har et familienavn, eller etternavn også, men som alle andre mennesker, så har hun det etter fornavnene sine.
Vi hunder har jo familienavnet først. Gjør det jo mye lettere når vi møtes, å vite om vi er i slekt, eller ikke. Virkelig noe menneskene kunne lære av... Men en kan jo ikke vente de skal skjønne alt heller....

Så var det de nye utfordringene da! Hun er 3 mndr, og det er ikke nok med at det er en jente, men det er også en KATT!!!!


Så var det ikke bare et menneske som måtte dresseres med de utfordringene det gav.

Kattungen heter Mette Marit, visstnok oppkalt etter kronprinsessen. Veit ikke om kattungen innbiller seg hun er kongelig og, siden hun ikke har noe familienavn, hverken foran, eller etter fornavnet sitt.....
Men kongelig det er hun IKKE. Her i huset er det EN sjef og det er meg! Er jo ikke uten grunn atte hunderasen jeg tilhører heter schâfer da..... =) Burde jo være innlysende for de fleste det!

Etter å ha bit, kjeftet og satt det lille udyret på plass, har hun endelig skjønt at min mat er MIN. Mitt teppe er MITT. Men enda tror det dumme lille dyret at min Anne Lise dame også er HENNES! Grrrr. Den der må jeg jobbe mer med!

Det er mange rare jobber en har som sjef i huset. Anne Lise sliter mye med smerter og tunge tanker på grunn av mennesker i fortiden hennes som har vært slemme. Så du ser det er ikke bare dyr som mishandles.
På de tunge dagene hennes så trår jeg til med ekstra kos, og så leker jeg klovn for å få henne til å smile. Snakker masse med henne og viser at for meg er det bare henne. Da letter det litt på trykket inne i henne. Noen tårer triller i pelsen min, så tar jeg henne med på tur for å vise henne og verden at jeg er sjefen!!