Dikt fra Anne Lise

Jeg skal hilse å si jeg ble stolt her om dagen da jeg fant dette:

Rudy!

To brune øyne kikker på meg,

 og du gir det beste av deg.

Smilet ditt har sin store sjarm,

og humøret ditt  gjør meg varm.

#

Har jeg en råtten dag, eller tre.

Da er du den første til å se,

at jeg trenger omtanke og kos.

For det trenger du masse ros.

#

Du løper rundt i verden med sjarm.

Logrer mot hver åpen arm,

men den du passer det er meg.

Er det rart jeg elsker deg!!

18.11.2009

Årstidene, det å bry seg om og det å si UNSKYLD!!!

Det er ikke bare mennesker som skal læres opp som opptar meg.  Jeg har jo merket at  vær og vind skifter, og har fått med meg at dette vi har nå om dagen er høst. Gress og blomster er visne og jeg gjødsler blomsterbed for harde livet for at det skal komme nye blomster neste år. For blomster lukter godt! Det er noe både menensker og hunder kan være enige om, tror jeg.

I dag hørte jeg menneske snakke om snø.  Jeg er ikke sikker på hva det er, eller om jeg har sett det. Hvis jeg har sett det, så er det nok bare såvidt, så det er litt spennende da.

Løv daler også ned om dagen. Har funnet ut at de digre bladene er  skikkelig morsomme å leke i Løpe etter og jakte på.  Moro! Og så er det gildt at Anne Lise ler. Hun har en del vondt, så det er jo litt av jobben min å holde henne i humør og bevegelse.

Her  om dagen lurte jeg på om jeg hadde svikta i jobben min.. Jeg er jo  ikke syv måneder enda, men gjør så godt jeg kan, både med å trene henne til å ta best mulig vare på meg OG til å passe på henne,

Lea, min hundekompis kom på døra og ville ut å leke, og det var jo litt fristende da, selv om hun har hatt litt sånn der PMS i det siste.

Da Lea og mennesket hennes gikk, hylte jeg at hun kunne vente, så skulle jeg prøve overtale Anne Lise. Men da fikk jeg den rareste reaksjonen fra Anne Lise, noen sinne.

Hun freste til meg. Jeg ble livredd at jeg hadde tatt feil at hun var et kattemenneske i stedet, men nei. Jeg skjønte fort hva som var i veien. Hun var sliten og hadde det vondt. Trengte meg der.

- Er du ikke fornøyd med å bo her, så kan jeg alltids OMPLASSERE deg, sa hun. Og så det stygge ordet da!!!

Jeg ble helt fortvilet. Løp over til henne og slikket henne i ansiktet. Sa unnskyld, minst 130 ganger, eller no sånn,. Så krøllet jeg meg sammen ved siden av henne og koste lenge,

Hun sa unnskyld minst 130 ganger hun også, så fortalte hun at det var mennesker som hadde vært slemme mot henne. Hun hadde fått nye venner, men de hadde aldri tid når hun trengte dem. Hun skjønte jo at jeg ville ut å leke, men der og da var hun så sliten at hun følte jeg sviktet henne også. Det var jo det siste jeg ville gjøre, så det var godt å krølle sg sammen inntil hverandre og kose på sofaen etter den der. Vår første krangel!

Katta klore....

Jeg har vel nevnt at jeg bor sammen med et lite dyr...: Mette Marit kaller Anne Lise  henne. Mette MARERITT sier jeg. I alle fall innimellom.

Det siste det dyret har begynt med nå, er å gå TUR!  Ja,da greit nok at hun tusler i nabolaget aleine, selv om jeg må vedgå at jeg bekymrer meg litt... Men HYSJ ikke si det til noen da. Der er nemlig et par SVÆRE katter i nabolaget, og de ser ikke no snille ut. Og Mette Marit er jo ei lita tulle.

Marerittet er når hun skal gå tur med Anne Lise og meg. DA går hun over streken.   Jeg  skal lufte Anne Lise og finne ut hva som skjer i nabolaget, men så kommer dette lille dyret fykende etter.

-Mjjjjjjaaaaaaaaaaaaaaaau, hyler  hun fornøyd og traver med som om hun var en hund, noe hun ikke er, men det nekter hun å skjønne. Her om dagen tok jeg henne f'resten i å KNURRE til en fremmed katt, som prøvde komme inn på eiendommen vi  bor. Også KNURRE....

Følger Mette Mareritt etter oss, så snur jeg meg med jevne mellomrom for å klapre litt i tennene, og jage henne hjem. Det er ikke  noe moro at hun følger etter. Turene er for Anne Lise og meg de, og det kan dessuten være  vi møter folk, dyr eller biler som kan skade det lille Monsteret....

Men tror du kjeftingen min hjelper? Neida. Så fort jeg snur meg for å gå videre på tur, så hyler det lille Monsteret av glede, og kommer løpende eter oss...

Her om dagen gikk hun helt inn på brygga, med biler, måker, folk og andre katter. For ikke snakke om fremmede  mennesker og hunder. Hun tror jo alle er snille, og nekter høre  på meg, som vet bedre... Sukk... Hva skal en stakkars gutt gjøre???

-Katta klore, sier jeg bare.....