lørdag 12. juni 2010

Livet, mat og kontrakter




Jeg danser gjennom livet og er stolt som en hane, for jeg veit jeg gjør en kjempejobb!
Anne Lise-mor er mennesket mitt, og min beste venn. Min jobb også!   Da hun trengte en ny venn, var det jeg som fant henne Joda. Hun klarte svime seg til stedet der jeg er født på egen maskin, eller kanskje noe styrte henne???   Det får bli vår lille hemmelighet. Men for snart ett år siden kom hun, og satte seg ned i hagen der jeg bodde.
Oppdretterne slapp meg ut, og jeg kjente med en gang, i hele kroppen at MITT menneske hadde kommet!!
Dette året som har gått har hatt mye sorger, men også gleder. Siden Anne Lise har en sånn sykdom som stjeler kreftene hennes, så har det vært en del sorg. Sykdommen har stjålet kreftene hennes, og med de, så har matlysten forsvunnet i det blå også. Hun har blitt veldig tynn. Men inne i seg, er hun  den samme. Hun har klart å finne tilbake til seg selv igjen nå, etter at  hun legedama  Anne Lise besøkte sist uke sa at det ble mer enn ett år igjen å leve for henne!!

Da hun kom hjem, var det en annen innstilling i henne, og det merket jeg, med en gang.  Her foreleden kveld hørte jeg lyden fra en film som het Appelsin piken.  Der snakket de om at jo finere det var å leve, jo vanskeligere var det å dø, og jeg tror att det er litt sånn Anne Lise har det.  Jeg syntes i alle fall det er vanskelig å tenke på at en dag så har vi to ikke noe liv sammen mer.
Men så en natt kom en engel og snakket med meg.  Han sa at den dagen kontrakten på jorda var utløpt, så skulle vi til et nytt sted, Anne Lise og jeg. Et nytt sted hvor vi skulle treffe igjen masse andre venner og slektninger, som hadde fullført kontrakten før oss. Engelen lovte også at jeg skulle slippe måtte vente lenge, får jeg så igjen Anne Lise og da ble jeg glad,
I mellomtiden skal jeg holde løftet mitt med å trene henne, og passe på henne så godt jeg kan!!  Nå.feks må hun  finne seg noe å spise, så ikke flere av de derre kiloene renner av!
Sjallabais!!

lørdag 27. februar 2010

Fin gutt, og veldig glad i jenter!!


I fjor sommer fant jeg Anne Lisemor, og etter ei snau uke her hjemme, sammen med henne, tok hun dette bildet av meg: Et øre til værs. og jeg synes jeg hadde ¨fått "stor gutt-look".

Dette er nå LENGE siden. Mye har hendt siden da, og jeg har skrevet om end el av det her.  en del av det som har hendt, er at kroppen min har vokst seg større.



Æsj. Det der var jo enda et babybilde det!! Æ'kke så lett å finne hvor Anne Lise har gjemt bildene av meg. Hadde det vært riktig, så skulle hun da ha alle framme på skrivebordet her på data-en!!!!! Eller i en egen stor mappe med navnet mitt på!!

Møte oppdretterdamen her føre helga. Hun kikket bare laaangt på meg og sa at det var  moro å se bilder av meg, men de fortalte ikke ordentlig hvor fin jeg er!!!  Satte meg oppå føttene til Anne Lise og smilte fornøyd. Slikt er moro å høre. Mer skryt ble det, men jeg vil ikke si alt her. Har ikke lyst å bli kalt innbilsk heller, selv om Lea har påstått at jeg er det!  Frekkasa!! =(




Lea, ja. der kommer dagens andre tema. Jenter!!  Jeg er jo blitt stor nå. Nærmer meg 11 mndr, og greier. Har skjønt at damer er noe fint noe, og kjenner jo atte det kribler litt, både her og der når jeg treffer på dem.
Bare rundt her jeg bor, er det tre jenter. Og så er det et hus her i nabolaget der det pleier være folk på besøk. De har en  Jack Russell dame, som heter Pia.. Pia er jeg ikke sikekr åp hvor gammel er. 6 år, eller 7 tror, jeg. Spurte en gang, men da blei  hu så innmari sur.
Sur er hun forresten ofte. Hun påstår at hun må lære meg folkeskikk..::  Helt Lost hu der altså, ikke bare " Lost in traslation",,,  Hunder skkal da ikke ha folkeskikk, men HUNDESKIKK!!! Tror de menneskene hennes har gitt henne altfor lite styring. Men det kan også hende at hun ikke har kjent noen gode menensketrenere og dermed tatt alle menenskene sine ord for god fisk.

Nærmest meg bor Taina. Ei stor fin jente. Henen turde jeg i alle fall ikke spørre om alderen, etter at Pia  ble så forbannet sur på meg. Det eneste jeg har fått med meg er at Taina er de mennesken kaller blandingshund. Med andre ord mamma og pappa kom fra to forskjellige raser.

Taina har i blant besøk av en søt liten jente på rundt ett år. Hun er rottis, og heter Mini. Glemte visst  henne oppe i bloggen her, men på den andre siden bor hun ikke fast i nabolaget. Hun er bare søt! Og i går hoppet hun over gjerdet og ville følge meg hjem. "Førr ei dame" som mennesket Halfdan Sivertsen synger!!  Jeg lurer på om jeg kan dressere han til å dedisere den sangen til Mini!! Det er jo coolt at ei jente tar initiativ synes nå jeg§!!

Sascha er rendyrka schäfe.r. Lekker dame . Voksen også. 6 år- Tror jeg er litt betatt av modne damer jeg...... =) Var ute å lekte med henne i dag, men hun er litt brysk, og sier atte jeg ikke skal flørte sånn. Kaller meg en valp.......  =(  Er jo stor gutt jeg!!!  Blir litt lei meg, når hun sier sånn, men så ser jeg det glimter til i øynene hennes, og så skjønner jeg at hun liker meg alikevel!!

Sist men ikke minst. Lea. Vertshusets egentlige eier, men  det har ikke Thomas og Mia fått med seg!! De tror at det er de som eier både Vertshuset OG Lea.

Lea er den av jentene mine som er nærmest meg i alder. Hun er 1 år i dag (lørdag 27 februar. ). Og jeg er ikke alltid sikker på hvor jeg har henne......  Hun er fæl til å flørte med gutta. Har hørt historier om Hero ( en flott golden),  Bambam ( en liten Corgi) og Elvis ( en balndingsgutt) Pluss et par til som jeg ikke husker navnet på i farten. Men selv om Lea er  litt sær, og litt utro, så er hun  jenta mi, tross alt!!





Sjallabais!!!!!!!!!!

lørdag 13. februar 2010

Stor gutt


Jeg har vokst en masse, siden jeg ble født. Det er mye en skal passe på, når en blir større. Ikke alle steder en kan komme fram,og  en kan komme til å rive ned greier  menneskene har stabla på " smarte" steder. 

Og så tar en mer plass i sofaen. Litt frustrerende at sofaen ikke kunne vokse den med. Er litt mer utfordring å kose seg inntil Anne Lise, for hun tar og plass. Neida, sier ikke at hu er tjukk, eller no, men hun er jo heller ikke liten da... Æsj, Dette kom bare feil ut, og det er sofaen sin skyld. Den skulle ha vokst, den med!!!

Jeg er nok stor i kroppen, men er ikke ferdig med å vokse, enda. Søndag er jeg 10 måneder, så det er mer vekst på gang. Mer muskler, blant annet. 

Mer ansvar kommer jo med størrelsen da. Vel. Kanskje ikke mer ansvar, men jeg kan jo bruke kroppen og hodet på en annen måte. Når jeg passer på Anne Lise og huset vårt, så er det jo litt mer skummelt med en stor hund som sier VOFF enn en liten.

Hjertet mitt er og stort. Har plass til mange venner der inne, i tillegg til Anne Lise.  Her om dagen fikk jeg 100 kroner il å kjøpe godter for! Det var stas. Da handla Anne Lise og jeg inn okseører og vom. NAMNAM!!!

En dag før i uka, kom Anne Lise hjem med et gnagebein. Det var fra en annen av vennene mine. Tøfft.

En god ting med å¨ bli stor er flere venner.... =) Flere venner kan kanskje bety mer godter??   =)
Sjallabais!!




søndag 31. januar 2010

Kos, mat og varme


Store gutter skal ha masse kos, varme, lek og mat. Det er viktig!  Gjelder jo ikke bare gutter da. Gjelder jenter også!

Jenter ja... Hmm  Kribler sånn rart inne i meg om dagen når jeg møter Lea. Hun er jo faktisk SØT!! Får lyst å kose masse med henne, ikke bare krangle. Men hittil vil hun ikke noe annet enn å krangle da... =(  Blir litt lei meg av det.

Nå har jeg ikke sett henne på noen dager.... Og det er liksom så tomt inne i meg. Snuser masse etter henne. Merker hun er i byen, og har vært ute, men ikke samtidig med meg da. Ugg!  Håper ikke at hun begynner bli godvenn med King. Eller Bambam da. Småtasser det jo, ikke en stor sterk kar som meg!!!

Mennesker har noe lurt som heter TEPPER. de fleste av oss hunder får et eget, men det er da ikke noe stas. En skal jo ha kos, og da må teppet deles med mennesket. Anne Lise har et teppe som blir varmt, og DET skal jeg si er godt det. Har lært henne at dette skal deles! Og selvsagt har treningen virket. Hun krabber inn under teppet, og jeg legger meg på toppen. Får virkelig varmet opp alle musklene mine da. som er litt stressa av å vokse.

Mat er godt, og siden jeg har vokst en hel masse etter at jeg kom hjem. så har det blitt en del mat i magen min og. Maten i matfatet mitt er en ting. God den, men det lukter jo så mye bedre av det Anne Lise spiser. Setter meg da ned å stirrer BEDENDE på henne. Lar øynene mine bli sånn passe sørgmodige, og prøver meg forsiktig med snuta.  Nytter ikke det, så er det bare å sette seg ned å skakke på hodet. Litt til hver side, for så å komme forsiktig med labben.
Labben er en god løsning i denne treningsdelen: Hvordan få mennesket til å gi vekk maten! Fungerer i 9 av 10 tilfeller, og aller best sammen med et sørgelig blikk.

Nei,nå må jeg finne varmeteppet litt. Fryser ikke, men føler meg ensom. savner Lea, og trenger derfor litt varme!
Snakkes da!

søndag 10. januar 2010

Nytt år og medisin!



Mye rart som skjer om dagen, gitt. Godt nytt år, f'resten.. Ha'kke merka så mye nytt jeg. Det eneste er at det er vinter. Snøen er morsom den, selv om den er kald. Isen er artig å tygge på, Kiler så kaldt i magen., men når det er is UNDER meg... det e'kke så gildt,  skal jeg si deg! Tenk å miste kontroll over alle fire beina på en gang!!!

Har jo skrevet om at jeg er bekymret for Anne Lise og leter etter en medisin til henne, slik at hun kan bli frisk.
I natt hadde jeg  en rar drøm.  Jeg drømte jeg hadde tatt en tur ned mot fjorden, fra huset vi bor i. Nede ved strandkanten satt det en mann og ventet. Jeg ble litt overrasket, for jeg hadde ikke møtt ham før.   Men gikk bort for å snuse, og si hallo.

Da begynte mannen å snakke:
- Hei, Rudy! Jeg  vet at du leter etter en medisin for din Anne Lise. Men, kjære deg. Den medisinen du leter etter  den ER DEG!

Jeg ble helt forfjamset, og hadde ikke akkurat så mange fornuftige ting å si. Det eneste jeg fikk sagt var: -Hæ!

Mannen smilte, og da så jeg det lyste så godt av ham. Et så godt lys har jeg aldri før sett, Og det var som om jeg tilhørte ham, på en merkelig måte,

. Jeg heter Rafael, sa mannen,
-Beklager at jeg ikke presenterte meg før,  men jeg kommer fra vår Far i himmelen for å gi deg bekreftelse på at du har en kjempeviktig oppgave:
 Du er Anne Lise's viktigste medisin.  Din kjærlighet  og omtanke gjør at hun får styrke til å komme seg gjennom dagene. En annen styrke, og bedre styrke enn de medisinene  en lege kan skrive ut.

Endelig fikk jeg tilbake evnen til å snakke:
- Er det derfor jeg fant henne med en gang, Fordi jeg skal hjelpe henne, og være hennes medisin?

Rafael smilte, og nikket.
-Ja, min venn! Det er derfor!

- Men når hun må gå fra meg da... Hva skjer?
Jeg kjente klumpen i halsen og gruet meg til svaret:

Rafael ble alvorlig, og det skremte meg litt. Jeg krøp sammen, men han fikk meg inntil seg.
-Lille, store venn. Du skal følge med henne. Det har vært meningen siden  du ble født!

Jeg logret med halen. DET var gode nyheter, for tross alt viul jeg ikke  skilles fra Anne Lise!!!

Rafael ble sittende en stund med armen rundt meg, og jeg fikk så mye varme og glede overført. Han fortalte meg også at det var bare  ¨å rope, når jeg trengte ham!  Det lovte jeg gjøre.

Etter en kort stund sammen. Jeg vet ikke hvor lenge, så fikk jeg se  Rafael folde ut et par hvite vinger og fløy opp mot himmelen. Brukte en stund  på å tenke på hva han hadde sagt, og den gode varmen han overførte til meg.

Så ruslet jeg hjem, og gav Anne Lise en stor nuss.

fredag 25. desember 2009

På ferie


Her om dagen satte Anne Lise meg igjen hos noen gode venner av oss, som driver bokbutikk. Hadde vært på dagbesøk der en dag  før. Det var den dagen Anne Lise va rpå sykehus og de kikket inne  i henne for å finne den der dumme kreften.

Jeg regna med at hun kom tilbake samme kveld  så jeg tok det coolt. Prata litt med et menneskebarn som het Grace. Hun var engelsk, men vi skjønte hverandre godt. Unger forstår dyrespråk, mye bedre enn voksne.

Etter en stund ble det litt kaos,  masse bekymring og jeg hørte Anne Lise's navn og at hun var syk. Det visste jeg da! Dumme mennesker, som har brukt så lang tid på å hjelpe mennesket mitt! Denne natten måtte hun være på sykehuset  langt borte, men bestevennen vår skulle komme å hente meg.
 I mellomtiden kom Lea, min kranglevorne venninne, sammen med hennes menneske og et menneske til. Det viste seg at menneske nr 2 var mamma til Leas menneske. De tre tok meg på tur, og det var moro, men jeg var jo litt bekymret for at  Bestevennen vår skulle komme uten at jeg var der.

Jeg kom tilbake før Bestevennen kom, men  han skjønte jo ikke at vi skulle HJEM.... I stedet satte han meg inn i bilen, og kjørte en helt annen vei.
Å sitte bakerst er greit nok når vi er tre i bilen. Det vil si Anne Lise, jeg og Bestevennen. Men stakkars Bestevennen, han va lei seg, og da kunne jo ikke jeg la ham sitte alene foran. Så jeg hoppa over ryggen på baksetet og stakk hodet mellom setene for å trøste,
Ikke sikker på om han skjønte hva jeg mente, men han stresset i alle fall litt ned.

Hjemme til ham var det vi skulle, viste det seg. Jeg hadde vært på besøk der 2 ganger før, og sørget snart for at alle skjønte det var MEG som var sjefen nå!
Hihi... Dere skulle se hvordan jeg fikk de til å gå ut, eller hente godbiter. Det siste var det mange av!  Namnam!

Hadde noen turer ut på kvelden, og så  fikk jeg høre Anne Lise's  stemme når Bestevennen  vår snakket med henne i telefonen. Prøvde få ham til å skjønne at jeg også ville snakke med henne, men der hadde jeg IKKE flaks.

Den natta som jeg dårlig. Det romlet litt i magen etter alle godbitene, og så hadde jeg litt mareritt om at Anne Lise kanskje ikke kom tilbake. Han bestevennen, på sin side sov urolig. Kanskje han også hadde vonde drømmer, så jeg var borte og sjekket at han var ok, flere ganger.

Neste dag  var vi ute  på tur. Jeg fikk løpe i snøen, og jaktet på mus. Det var moro, Fikk ikke tak i noen, denne gang, men var artig likevel.  Bestevennnen tok masse fine bilder av meg. Blant annet det som er på dette innlegget.

På ettermiddagen skulle vi kjøre bil, og jeg fikk vite at Anne Lise var på vei hjem og vi skulle møte henne. Oj så glad jeg ble. Det var ordentlig godt å se henne igjen, selv om jeg hadde hatt det greit i feriehjemmet også. Tross alt. Borte bra, hjemme best.

Nå er oppgaven min mer enn før. Holde Anne Lise på beina... Ny trening må legges opp, på grunn av den dumme kreften...




lørdag 12. desember 2009

Leter etter medisin til Anne Lise



Anne Lise mor har lenge utskilt en  rar lukt. Instinktene mine har sagt at noe er galt. Menneskedoktorer har dratt i henne, stukket henne og herjet med henne, uten å finne noe. Har tatt lang tid, lenger enn jeg har levd.
Men her om dagen kom hun hjem fra sykehuset, i tårer.
Legene hadde funnet ut at det var KREFT.

Anne Lise fortalte meg selv at den første tanken hennes var å omplassere meg. Hun var redd jeg skulle bli ødelagt av å være hos henne, mens hun er syk.
Dumma!!!!
Jada, jeg har skjønt at jeg må på " ferie" en plass mens hun  er på sykehus, men når hun kommer hjem, så skal jeg være her å passe på henne, helt til hun blir frisk.  Og siden jeg er bedre enn mennneskesykepleiere og doktorer. Det sa nemlig en dyrlegedame her om dagen, så skal jeg  få  Anne Lise frisk og rask igjen.

Så nå er jeg på leting etter medisin til henne. God medisin er mennesker og dyr som bryr seg om henne. Hun har hatt nok vondt før, og det siste jeg vil er at noen skal såre henne igjen! DA kommer jeg å bli SUR!!!!!! Og Falkøen's Rudy sinna, er ikke noe en skal kimse av!

Anne Lise er sårbar nå, og det er viktig at vi husker det, selv om hun virker tøff utad!
Bekymret for henne, jeg, men jeg vet vi skal få henne frisk!!!!