Jeg har vel nevnt at jeg bor sammen med et lite dyr...: Mette Marit kaller Anne Lise henne. Mette MARERITT sier jeg. I alle fall innimellom.
Det siste det dyret har begynt med nå, er å gå TUR! Ja,da greit nok at hun tusler i nabolaget aleine, selv om jeg må vedgå at jeg bekymrer meg litt... Men HYSJ ikke si det til noen da. Der er nemlig et par SVÆRE katter i nabolaget, og de ser ikke no snille ut. Og Mette Marit er jo ei lita tulle.
Marerittet er når hun skal gå tur med Anne Lise og meg. DA går hun over streken. Jeg skal lufte Anne Lise og finne ut hva som skjer i nabolaget, men så kommer dette lille dyret fykende etter.
-Mjjjjjjaaaaaaaaaaaaaaaau, hyler hun fornøyd og traver med som om hun var en hund, noe hun ikke er, men det nekter hun å skjønne. Her om dagen tok jeg henne f'resten i å KNURRE til en fremmed katt, som prøvde komme inn på eiendommen vi bor. Også KNURRE....
Følger Mette Mareritt etter oss, så snur jeg meg med jevne mellomrom for å klapre litt i tennene, og jage henne hjem. Det er ikke noe moro at hun følger etter. Turene er for Anne Lise og meg de, og det kan dessuten være vi møter folk, dyr eller biler som kan skade det lille Monsteret....
Men tror du kjeftingen min hjelper? Neida. Så fort jeg snur meg for å gå videre på tur, så hyler det lille Monsteret av glede, og kommer løpende eter oss...
Her om dagen gikk hun helt inn på brygga, med biler, måker, folk og andre katter. For ikke snakke om fremmede mennesker og hunder. Hun tror jo alle er snille, og nekter høre på meg, som vet bedre... Sukk... Hva skal en stakkars gutt gjøre???
-Katta klore, sier jeg bare.....
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar