onsdag 4. november 2009

Årstidene, det å bry seg om og det å si UNSKYLD!!!


Det er ikke bare mennesker som skal læres opp som opptar meg.  Jeg har jo merket at  vær og vind skifter, og har fått med meg at dette vi har nå om dagen er høst. Gress og blomster er visne og jeg gjødsler blomsterbed for harde livet for at det skal komme nye blomster neste år. For blomster lukter godt! Det er noe både menensker og hunder kan være enige om, tror jeg.

I dag hørte jeg menneske snakke om snø.  Jeg er ikke sikker på hva det er, eller om jeg har sett det. Hvis jeg har sett det, så er det nok bare såvidt, så det er litt spennende da.

Løv daler også ned om dagen. Har funnet ut at de digre bladene er  skikkelig morsomme å leke i Løpe etter og jakte på.  Moro! Og så er det gildt at Anne Lise ler. Hun har en del vondt, så det er jo litt av jobben min å holde henne i humør og bevegelse.

Her  om dagen lurte jeg på om jeg hadde svikta i jobben min.. Jeg er jo  ikke syv måneder enda, men gjør så godt jeg kan, både med å trene henne til å ta best mulig vare på meg OG til å passe på henne,
Lea, min hundekompis kom på døra og ville ut å leke, og det var jo litt fristende da, selv om hun har hatt litt sånn der PMS i det siste.
Da Lea og mennesket hennes gikk, hylte jeg at hun kunne vente, så skulle jeg prøve overtale Anne Lise. Men da fikk jeg den rareste reaksjonen fra Anne Lise, noen sinne.
Hun freste til meg. Jeg ble livredd at jeg hadde tatt feil at hun var et kattemenneske i stedet, men nei. Jeg skjønte fort hva som var i veien. Hun var sliten og hadde det vondt. Trengte meg der.
- Er du ikke fornøyd med å bo her, så kan jeg alltids OMPLASSERE deg, sa hun. Og så det stygge ordet da!!!
Jeg ble helt fortvilet. Løp over til henne og slikket henne i ansiktet. Sa unnskyld, minst 130 ganger, eller no sånn,. Så krøllet jeg meg sammen ved siden av henne og koste lenge,
Hun sa unnskyld minst 130 ganger hun også, så fortalte hun at det var mennesker som hadde vært slemme mot henne. Hun hadde fått nye venner, men de hadde aldri tid når hun trengte dem. Hun skjønte jo at jeg ville ut å leke, men der og da var hun så sliten at hun følte jeg sviktet henne også. Det var jo det siste jeg ville gjøre, så det var godt å krølle sg sammen inntil hverandre og kose på sofaen etter den der. Vår første krangel!


Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar