Kos, mat og varme

Store gutter skal ha masse kos, varme, lek og mat. Det er viktig!  Gjelder jo ikke bare gutter da. Gjelder jenter også!

Jenter ja... Hmm  Kribler sånn rart inne i meg om dagen når jeg møter Lea. Hun er jo faktisk SØT!! Får lyst å kose masse med henne, ikke bare krangle. Men hittil vil hun ikke noe annet enn å krangle da... =(  Blir litt lei meg av det.

Nå har jeg ikke sett henne på noen dager.... Og det er liksom så tomt inne i meg. Snuser masse etter henne. Merker hun er i byen, og har vært ute, men ikke samtidig med meg da. Ugg!  Håper ikke at hun begynner bli godvenn med King. Eller Bambam da. Småtasser det jo, ikke en stor sterk kar som meg!!!

Mennesker har noe lurt som heter TEPPER. de fleste av oss hunder får et eget, men det er da ikke noe stas. En skal jo ha kos, og da må teppet deles med mennesket. Anne Lise har et teppe som blir varmt, og DET skal jeg si er godt det. Har lært henne at dette skal deles! Og selvsagt har treningen virket. Hun krabber inn under teppet, og jeg legger meg på toppen. Får virkelig varmet opp alle musklene mine da. som er litt stressa av å vokse.

Mat er godt, og siden jeg har vokst en hel masse etter at jeg kom hjem. så har det blitt en del mat i magen min og. Maten i matfatet mitt er en ting. God den, men det lukter jo så mye bedre av det Anne Lise spiser. Setter meg da ned å stirrer BEDENDE på henne. Lar øynene mine bli sånn passe sørgmodige, og prøver meg forsiktig med snuta.  Nytter ikke det, så er det bare å sette seg ned å skakke på hodet. Litt til hver side, for så å komme forsiktig med labben.

Labben er en god løsning i denne treningsdelen: Hvordan få mennesket til å gi vekk maten! Fungerer i 9 av 10 tilfeller, og aller best sammen med et sørgelig blikk.

Nei,nå må jeg finne varmeteppet litt. Fryser ikke, men føler meg ensom. savner Lea, og trenger derfor litt varme!

Snakkes da!

Nytt år og medisin!

Mye rart som skjer om dagen, gitt. Godt nytt år, f'resten.. Ha'kke merka så mye nytt jeg. Det eneste er at det er vinter. Snøen er morsom den, selv om den er kald. Isen er artig å tygge på, Kiler så kaldt i magen., men når det er is UNDER meg... det e'kke så gildt,  skal jeg si deg! Tenk å miste kontroll over alle fire beina på en gang!!!

Har jo skrevet om at jeg er bekymret for Anne Lise og leter etter en medisin til henne, slik at hun kan bli frisk.

I natt hadde jeg  en rar drøm.  Jeg drømte jeg hadde tatt en tur ned mot fjorden, fra huset vi bor i. Nede ved strandkanten satt det en mann og ventet. Jeg ble litt overrasket, for jeg hadde ikke møtt ham før.   Men gikk bort for å snuse, og si hallo.

Da begynte mannen å snakke:

- Hei, Rudy! Jeg  vet at du leter etter en medisin for din Anne Lise. Men, kjære deg. Den medisinen du leter etter  den ER DEG!

Jeg ble helt forfjamset, og hadde ikke akkurat så mange fornuftige ting å si. Det eneste jeg fikk sagt var: -Hæ!

Mannen smilte, og da så jeg det lyste så godt av ham. Et så godt lys har jeg aldri før sett, Og det var som om jeg tilhørte ham, på en merkelig måte,

. Jeg heter Rafael, sa mannen,

-Beklager at jeg ikke presenterte meg før,  men jeg kommer fra vår Far i himmelen for å gi deg bekreftelse på at du har en kjempeviktig oppgave:
 Du er Anne Lise's viktigste medisin.  Din kjærlighet  og omtanke gjør at hun får styrke til å komme seg gjennom dagene. En annen styrke, og bedre styrke enn de medisinene  en lege kan skrive ut.

Endelig fikk jeg tilbake evnen til å snakke:

- Er det derfor jeg fant henne med en gang, Fordi jeg skal hjelpe henne, og være hennes medisin?

Rafael smilte, og nikket.

-Ja, min venn! Det er derfor!

- Men når hun må gå fra meg da... Hva skjer?

Jeg kjente klumpen i halsen og gruet meg til svaret:

Rafael ble alvorlig, og det skremte meg litt. Jeg krøp sammen, men han fikk meg inntil seg.

-Lille, store venn. Du skal følge med henne. Det har vært meningen siden  du ble født!

Jeg logret med halen. DET var gode nyheter, for tross alt viul jeg ikke  skilles fra Anne Lise!!!

Rafael ble sittende en stund med armen rundt meg, og jeg fikk så mye varme og glede overført. Han fortalte meg også at det var bare  ¨å rope, når jeg trengte ham!  Det lovte jeg gjøre.

Etter en kort stund sammen. Jeg vet ikke hvor lenge, så fikk jeg se  Rafael folde ut et par hvite vinger og fløy opp mot himmelen. Brukte en stund  på å tenke på hva han hadde sagt, og den gode varmen han overførte til meg.

Så ruslet jeg hjem, og gav Anne Lise en stor nuss.

På ferie

Her om dagen satte Anne Lise meg igjen hos noen gode venner av oss, som driver bokbutikk. Hadde vært på dagbesøk der en dag  før. Det var den dagen Anne Lise va rpå sykehus og de kikket inne  i henne for å finne den der dumme kreften.

Jeg regna med at hun kom tilbake samme kveld  så jeg tok det coolt. Prata litt med et menneskebarn som het Grace. Hun var engelsk, men vi skjønte hverandre godt. Unger forstår dyrespråk, mye bedre enn voksne.

Etter en stund ble det litt kaos,  masse bekymring og jeg hørte Anne Lise's navn og at hun var syk. Det visste jeg da! Dumme mennesker, som har brukt så lang tid på å hjelpe mennesket mitt! Denne natten måtte hun være på sykehuset  langt borte, men bestevennen vår skulle komme å hente meg.

 I mellomtiden kom Lea, min kranglevorne venninne, sammen med hennes menneske og et menneske til. Det viste seg at menneske nr 2 var mamma til Leas menneske. De tre tok meg på tur, og det var moro, men jeg var jo litt bekymret for at  Bestevennen vår skulle komme uten at jeg var der.

Jeg kom tilbake før Bestevennen kom, men  han skjønte jo ikke at vi skulle HJEM.... I stedet satte han meg inn i bilen, og kjørte en helt annen vei.

Å sitte bakerst er greit nok når vi er tre i bilen. Det vil si Anne Lise, jeg og Bestevennen. Men stakkars Bestevennen, han va lei seg, og da kunne jo ikke jeg la ham sitte alene foran. Så jeg hoppa over ryggen på baksetet og stakk hodet mellom setene for å trøste,

Ikke sikker på om han skjønte hva jeg mente, men han stresset i alle fall litt ned.

Hjemme til ham var det vi skulle, viste det seg. Jeg hadde vært på besøk der 2 ganger før, og sørget snart for at alle skjønte det var MEG som var sjefen nå!

Hihi... Dere skulle se hvordan jeg fikk de til å gå ut, eller hente godbiter. Det siste var det mange av!  Namnam!

Hadde noen turer ut på kvelden, og så  fikk jeg høre Anne Lise's  stemme når Bestevennen  vår snakket med henne i telefonen. Prøvde få ham til å skjønne at jeg også ville snakke med henne, men der hadde jeg IKKE flaks.

Den natta som jeg dårlig. Det romlet litt i magen etter alle godbitene, og så hadde jeg litt mareritt om at Anne Lise kanskje ikke kom tilbake. Han bestevennen, på sin side sov urolig. Kanskje han også hadde vonde drømmer, så jeg var borte og sjekket at han var ok, flere ganger.

Neste dag  var vi ute  på tur. Jeg fikk løpe i snøen, og jaktet på mus. Det var moro, Fikk ikke tak i noen, denne gang, men var artig likevel.  Bestevennnen tok masse fine bilder av meg. Blant annet det som er på dette innlegget.

På ettermiddagen skulle vi kjøre bil, og jeg fikk vite at Anne Lise var på vei hjem og vi skulle møte henne. Oj så glad jeg ble. Det var ordentlig godt å se henne igjen, selv om jeg hadde hatt det greit i feriehjemmet også. Tross alt. Borte bra, hjemme best.

Nå er oppgaven min mer enn før. Holde Anne Lise på beina... Ny trening må legges opp, på grunn av den dumme kreften...

Leter etter medisin til Anne Lise

Anne Lise mor har lenge utskilt en  rar lukt. Instinktene mine har sagt at noe er galt. Menneskedoktorer har dratt i henne, stukket henne og herjet med henne, uten å finne noe. Har tatt lang tid, lenger enn jeg har levd.

Men her om dagen kom hun hjem fra sykehuset, i tårer.

Legene hadde funnet ut at det var KREFT.

Anne Lise fortalte meg selv at den første tanken hennes var å omplassere meg. Hun var redd jeg skulle bli ødelagt av å være hos henne, mens hun er syk.

Dumma!!!!

Jada, jeg har skjønt at jeg må på " ferie" en plass mens hun  er på sykehus, men når hun kommer hjem, så skal jeg være her å passe på henne, helt til hun blir frisk.  Og siden jeg er bedre enn mennneskesykepleiere og doktorer. Det sa nemlig en dyrlegedame her om dagen, så skal jeg  få  Anne Lise frisk og rask igjen.

Så nå er jeg på leting etter medisin til henne. God medisin er mennesker og dyr som bryr seg om henne. Hun har hatt nok vondt før, og det siste jeg vil er at noen skal såre henne igjen! DA kommer jeg å bli SUR!!!!!! Og Falkøen's Rudy sinna, er ikke noe en skal kimse av!

Anne Lise er sårbar nå, og det er viktig at vi husker det, selv om hun virker tøff utad!

Bekymret for henne, jeg, men jeg vet vi skal få henne frisk!!!!

Dikt fra Anne Lise

Jeg skal hilse å si jeg ble stolt her om dagen da jeg fant dette:

Rudy!

To brune øyne kikker på meg,

 og du gir det beste av deg.

Smilet ditt har sin store sjarm,

og humøret ditt  gjør meg varm.

#

Har jeg en råtten dag, eller tre.

Da er du den første til å se,

at jeg trenger omtanke og kos.

For det trenger du masse ros.

#

Du løper rundt i verden med sjarm.

Logrer mot hver åpen arm,

men den du passer det er meg.

Er det rart jeg elsker deg!!

18.11.2009

Årstidene, det å bry seg om og det å si UNSKYLD!!!

Det er ikke bare mennesker som skal læres opp som opptar meg.  Jeg har jo merket at  vær og vind skifter, og har fått med meg at dette vi har nå om dagen er høst. Gress og blomster er visne og jeg gjødsler blomsterbed for harde livet for at det skal komme nye blomster neste år. For blomster lukter godt! Det er noe både menensker og hunder kan være enige om, tror jeg.

I dag hørte jeg menneske snakke om snø.  Jeg er ikke sikker på hva det er, eller om jeg har sett det. Hvis jeg har sett det, så er det nok bare såvidt, så det er litt spennende da.

Løv daler også ned om dagen. Har funnet ut at de digre bladene er  skikkelig morsomme å leke i Løpe etter og jakte på.  Moro! Og så er det gildt at Anne Lise ler. Hun har en del vondt, så det er jo litt av jobben min å holde henne i humør og bevegelse.

Her  om dagen lurte jeg på om jeg hadde svikta i jobben min.. Jeg er jo  ikke syv måneder enda, men gjør så godt jeg kan, både med å trene henne til å ta best mulig vare på meg OG til å passe på henne,

Lea, min hundekompis kom på døra og ville ut å leke, og det var jo litt fristende da, selv om hun har hatt litt sånn der PMS i det siste.

Da Lea og mennesket hennes gikk, hylte jeg at hun kunne vente, så skulle jeg prøve overtale Anne Lise. Men da fikk jeg den rareste reaksjonen fra Anne Lise, noen sinne.

Hun freste til meg. Jeg ble livredd at jeg hadde tatt feil at hun var et kattemenneske i stedet, men nei. Jeg skjønte fort hva som var i veien. Hun var sliten og hadde det vondt. Trengte meg der.

- Er du ikke fornøyd med å bo her, så kan jeg alltids OMPLASSERE deg, sa hun. Og så det stygge ordet da!!!

Jeg ble helt fortvilet. Løp over til henne og slikket henne i ansiktet. Sa unnskyld, minst 130 ganger, eller no sånn,. Så krøllet jeg meg sammen ved siden av henne og koste lenge,

Hun sa unnskyld minst 130 ganger hun også, så fortalte hun at det var mennesker som hadde vært slemme mot henne. Hun hadde fått nye venner, men de hadde aldri tid når hun trengte dem. Hun skjønte jo at jeg ville ut å leke, men der og da var hun så sliten at hun følte jeg sviktet henne også. Det var jo det siste jeg ville gjøre, så det var godt å krølle sg sammen inntil hverandre og kose på sofaen etter den der. Vår første krangel!

Katta klore....

Jeg har vel nevnt at jeg bor sammen med et lite dyr...: Mette Marit kaller Anne Lise  henne. Mette MARERITT sier jeg. I alle fall innimellom.

Det siste det dyret har begynt med nå, er å gå TUR!  Ja,da greit nok at hun tusler i nabolaget aleine, selv om jeg må vedgå at jeg bekymrer meg litt... Men HYSJ ikke si det til noen da. Der er nemlig et par SVÆRE katter i nabolaget, og de ser ikke no snille ut. Og Mette Marit er jo ei lita tulle.

Marerittet er når hun skal gå tur med Anne Lise og meg. DA går hun over streken.   Jeg  skal lufte Anne Lise og finne ut hva som skjer i nabolaget, men så kommer dette lille dyret fykende etter.

-Mjjjjjjaaaaaaaaaaaaaaaau, hyler  hun fornøyd og traver med som om hun var en hund, noe hun ikke er, men det nekter hun å skjønne. Her om dagen tok jeg henne f'resten i å KNURRE til en fremmed katt, som prøvde komme inn på eiendommen vi  bor. Også KNURRE....

Følger Mette Mareritt etter oss, så snur jeg meg med jevne mellomrom for å klapre litt i tennene, og jage henne hjem. Det er ikke  noe moro at hun følger etter. Turene er for Anne Lise og meg de, og det kan dessuten være  vi møter folk, dyr eller biler som kan skade det lille Monsteret....

Men tror du kjeftingen min hjelper? Neida. Så fort jeg snur meg for å gå videre på tur, så hyler det lille Monsteret av glede, og kommer løpende eter oss...

Her om dagen gikk hun helt inn på brygga, med biler, måker, folk og andre katter. For ikke snakke om fremmede  mennesker og hunder. Hun tror jo alle er snille, og nekter høre  på meg, som vet bedre... Sukk... Hva skal en stakkars gutt gjøre???

-Katta klore, sier jeg bare.....