Årstidene, det å bry seg om og det å si UNSKYLD!!!

Det er ikke bare mennesker som skal læres opp som opptar meg.  Jeg har jo merket at  vær og vind skifter, og har fått med meg at dette vi har nå om dagen er høst. Gress og blomster er visne og jeg gjødsler blomsterbed for harde livet for at det skal komme nye blomster neste år. For blomster lukter godt! Det er noe både menensker og hunder kan være enige om, tror jeg.

I dag hørte jeg menneske snakke om snø.  Jeg er ikke sikker på hva det er, eller om jeg har sett det. Hvis jeg har sett det, så er det nok bare såvidt, så det er litt spennende da.

Løv daler også ned om dagen. Har funnet ut at de digre bladene er  skikkelig morsomme å leke i Løpe etter og jakte på.  Moro! Og så er det gildt at Anne Lise ler. Hun har en del vondt, så det er jo litt av jobben min å holde henne i humør og bevegelse.

Her  om dagen lurte jeg på om jeg hadde svikta i jobben min.. Jeg er jo  ikke syv måneder enda, men gjør så godt jeg kan, både med å trene henne til å ta best mulig vare på meg OG til å passe på henne,

Lea, min hundekompis kom på døra og ville ut å leke, og det var jo litt fristende da, selv om hun har hatt litt sånn der PMS i det siste.

Da Lea og mennesket hennes gikk, hylte jeg at hun kunne vente, så skulle jeg prøve overtale Anne Lise. Men da fikk jeg den rareste reaksjonen fra Anne Lise, noen sinne.

Hun freste til meg. Jeg ble livredd at jeg hadde tatt feil at hun var et kattemenneske i stedet, men nei. Jeg skjønte fort hva som var i veien. Hun var sliten og hadde det vondt. Trengte meg der.

- Er du ikke fornøyd med å bo her, så kan jeg alltids OMPLASSERE deg, sa hun. Og så det stygge ordet da!!!

Jeg ble helt fortvilet. Løp over til henne og slikket henne i ansiktet. Sa unnskyld, minst 130 ganger, eller no sånn,. Så krøllet jeg meg sammen ved siden av henne og koste lenge,

Hun sa unnskyld minst 130 ganger hun også, så fortalte hun at det var mennesker som hadde vært slemme mot henne. Hun hadde fått nye venner, men de hadde aldri tid når hun trengte dem. Hun skjønte jo at jeg ville ut å leke, men der og da var hun så sliten at hun følte jeg sviktet henne også. Det var jo det siste jeg ville gjøre, så det var godt å krølle sg sammen inntil hverandre og kose på sofaen etter den der. Vår første krangel!

Katta klore....

Jeg har vel nevnt at jeg bor sammen med et lite dyr...: Mette Marit kaller Anne Lise  henne. Mette MARERITT sier jeg. I alle fall innimellom.

Det siste det dyret har begynt med nå, er å gå TUR!  Ja,da greit nok at hun tusler i nabolaget aleine, selv om jeg må vedgå at jeg bekymrer meg litt... Men HYSJ ikke si det til noen da. Der er nemlig et par SVÆRE katter i nabolaget, og de ser ikke no snille ut. Og Mette Marit er jo ei lita tulle.

Marerittet er når hun skal gå tur med Anne Lise og meg. DA går hun over streken.   Jeg  skal lufte Anne Lise og finne ut hva som skjer i nabolaget, men så kommer dette lille dyret fykende etter.

-Mjjjjjjaaaaaaaaaaaaaaaau, hyler  hun fornøyd og traver med som om hun var en hund, noe hun ikke er, men det nekter hun å skjønne. Her om dagen tok jeg henne f'resten i å KNURRE til en fremmed katt, som prøvde komme inn på eiendommen vi  bor. Også KNURRE....

Følger Mette Mareritt etter oss, så snur jeg meg med jevne mellomrom for å klapre litt i tennene, og jage henne hjem. Det er ikke  noe moro at hun følger etter. Turene er for Anne Lise og meg de, og det kan dessuten være  vi møter folk, dyr eller biler som kan skade det lille Monsteret....

Men tror du kjeftingen min hjelper? Neida. Så fort jeg snur meg for å gå videre på tur, så hyler det lille Monsteret av glede, og kommer løpende eter oss...

Her om dagen gikk hun helt inn på brygga, med biler, måker, folk og andre katter. For ikke snakke om fremmede  mennesker og hunder. Hun tror jo alle er snille, og nekter høre  på meg, som vet bedre... Sukk... Hva skal en stakkars gutt gjøre???

-Katta klore, sier jeg bare.....

Koselig møte med oppdretterne mine

I dag møtte jeg igjen en dame og en mann jeg synes det var noe kjent med.
Jeg snuste, snuste, og snuste. Lette så gjennom harddisken min, og der fant jeg det! MATMOR og MATFAR ( Ann- Christin og Olav). Jeg kjente igjen de begge, men siden det var Matfar som hadde hatt mest med meg og søsknene å gjøre så var det han jeg overfalt i skikkelig gjensynsglede! Matmor var litt sjalu, men Anne Lise mennesket mitt bare smilte. For henne var dette et nytt bevis på at jeg kom fra greie mennesker og greie hunder

Matmor og Matfar var godt fornøyd med utseende mitt. Koselig det! Og AnneLise fikk ros for gemyttet, men da var det like før jeg hylte! Det er da ikke hennes fortjeneste. Jeg er jo født Snill Gutt!!
INGEN av dem sa et ord om min trening av Anne Lise, men det hadde jeg da helelr ikke ventet. De er jo mennesker, og skjønner jo ikke hvilken jobb vi hunder gjør for at de skal ha det bra og oppføre seg greit!

Men, tenk om... MENNESKENE komemr til å lese denne bloggen da..... Da røper jeg jo en hel masse ting som vi hunder har hatt som hemmeligheter i en årrekke!!

PMS! Et problem for hunder og mennesker.

De menneskegutta som klager over jenter med PMS kan bare tie stille! Jada, det er garantert slitsomt at dama i huset er gretten og irritabel, men tenk deg når hun BITER med skarpe tenner også! For ikke å snakke om at når hun har bitt seg fast på et sted
der det gjør VIRKELIG vondt, og så RISTE mens tennene, SKARPE tenner, har et skikkelig GODT tak.
Har, så langt, regnet Lea som min beste venninne. Hun er halvannen måned eldre enn meg. Snart 8 mndr. Hun fikk løpetid for noen uker siden, og etter det har hun vært skikkelig EKKEL!'
I går var en av de dagene. Det virket som om hun gjorde sitt beste for å ta mennesket mitt fra meg. Eller i det minste demonstrere at hun hadde like stor rett på Anne Lise som jeg.
Så BET hun, og så i leppa da. Der det gjør så vondt. Ikke nok med atte hun bet, hun RISTET også!! FYSJ! Det var vondt og ekkelt og jeg hylte SLIPP!!!
Lea har to mennesker, Mia og Thomas. Akkurat på denne turen var det Thomas som var med, og han som mann, hadde full sympati med meg. Lea fikk kjeft, noe hun selvsagt ikke hørte på. Hun hadde fått en ny interesse. Få Rudy til å hyle! FYYYYYYYYYYYYYYYYYYYY.

I dag møtte jeg en annen hundedame. Jeg kjenner henne ikke så godt. En voksen, flott dame. Hun hadde også løpetid. For en ung mann i sin beste alder, luktet det jo spennende, men hun kjeftet , snappet etter meg og bad meg ligge unna. Kalte meg til å med for en UNGE!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!
At det går an! Jeg var så sjokkert at nesten mistet evnen til å svare. Men hun kan vente seg til neste år.... Kommer hun på frieri, så skal jeg fortelle at jeg løper ikke etter gamle kjerringer!!!

Sofaer og andre valg

For noen uker siden var det Stortingsvalg for menneskene. De valgte hvem som skal styre landet de neste fire årene Stakkars uvitende... De vet jo enda ikke at de der inne på Stortinget, ikke har noen sjanse. Det er jo oss hunder som styrer Norge. Men dessverre, i blant avbrutt av inngrep fra kattene....
For kattene prøver blande seg inn, så godt de kan i vårt styre, og våre familier... GJETT om jeg vet det. Bor jo selv sammen med et av den sorten. Eneste fine med henne er navnet. Hun er jo oppkalt etter menneskenes kronprinsesse, Mette Marit, som er så fornuftig at hun har hund! En søt liten dame, forresten, den vesle Milly Kakao!

Søt ja. Det sa forresten kronprinsessen også at jeg er, da jeg gikk forbi henne i sommer! Et hyggelig kompliment, som føyer seg flott inn i rekken av alle de andre som sier jeg er en flott fyr!

Skulle en ha et skikkelig valg her i Norge, så skulle en kunne velge vekk makten kattene prøver å tilrane seg!!!!

Ellers så er det daglig små valg som skal tas. Får dere, hundevenner, ikke det dere liker best å spise, så må dere velge ikke røre mat skåla på noen dager. Ja, for det kan ofte ta et par dager, før menneskene skjønner at det som er i den skåla er KJEDELIG å at det er på tide med forandringer.

Et annet valg er hvor en skal legge seg for å sove, eller kose. SOFAEN, eller et lite teppe på gulvet. Valget er enkelt, men så skal man også overbevise menneskene om at det er slik det skal være.
Dessverre så trives katter også på sofaen...

Ut å spise.... Men hva med Sjefen??

I dag skulle Anne Lise ut og spise sammen med hennes og min beste menneskevenn. Joda jeg skulle få være med, for på "Flåten" her i Tvedestrand er hunder velkomne, om de er veloppdragne. og greie.
Veloppdragne... Hmmf... Hvem er det som skal bestemme hva som er god oppførsel?? Joda. MENNESKET selvsagt! DET er DÅRLIG gjort!!

Vi kom inn på Flåtem, som drives av menneskene til min bestekompis, Lea. Selvsagt var Lea der. Stedets dørvakt og hovmester i ett. Vi ville gjerne ha en prat, men den gang ei... Fikk vi lov å prate i fred? Nei! MENNESKENE mente vi bråket!
Selv kunne de sitte der å klirre med bestikk, glass og tallerkener. Rope over til noen kjente som gikk forbi, eller satt ved nabobordet. Men Lea og jeg vi fikk ikke lov å le sammen, og erte hverandre litt.... KJIPT asså! Protestskriv måtte selsvagt skrives, og det er nå under arbeide. Til Hundetingets president. Til Kongen og Dronningen, ja alle som gidder høre på. For mennesket må skjerpe seg, om de skal beholde tittelen hundens beste venn!!!

Men tror dere det stoppet der? NEI!!!!!

Så kom maten å bordet. Ja, du leste rett: PÅ BORDET! Da kom menneskedamen til Lea og hentet henne, for at hun ikke skulle forstyrre!!!!!!!!!!! Har'ru HØRT!!!
Jeg protesterte, og det gjorde Lea med, men det hjalp ikke.

En stund ventet jeg litt tålmodig. Det måtte jo komme en skål, eller en tallerken på gulvet med noe for Sjefen selv, nemlig meg. Men NEI! Og da jeg stakk nesen opp mot borden for å minne Anne Lise og kameraten vår på at jeg var der.... så fikk jeg FY ordet!
Jeg la meg ned med et ul! Dere skulle bare vite hvor skuffet jeg var!!!

Anne Lise brummet stille, men hylet hjalp, og jeg fikk snart godbiter servert av både henne og vår menneskevenn! Riktignok ikke egen tallerken, men shoot. Jeg fikk da i alle fall være med ute å spise jeg og, ikke bare se på de gasset seg!!!

Sjefen i huset!

Akkurat i det jeg trodde at livet begynte å få de rette former, så kommer nye utfordringer, men før jeg kommer til utfordringene, så dagens tips om mennesket i huset.
Det er viktig å benytte navn på menneskene for å få så sterke bånd som mulig. Så da får jeg vel nesten presentere menneskedamen min. Hun heter Anne Lise, så heretter bruker jeg fornavnet hennes. Anne Lise er visst fornavn, alt sammen. Hun har et familienavn, eller etternavn også, men som alle andre mennesker, så har hun det etter fornavnene sine.
Vi hunder har jo familienavnet først. Gjør det jo mye lettere når vi møtes, å vite om vi er i slekt, eller ikke. Virkelig noe menneskene kunne lære av... Men en kan jo ikke vente de skal skjønne alt heller....

Så var det de nye utfordringene da! Hun er 3 mndr, og det er ikke nok med at det er en jente, men det er også en KATT!!!!


Så var det ikke bare et menneske som måtte dresseres med de utfordringene det gav.

Kattungen heter Mette Marit, visstnok oppkalt etter kronprinsessen. Veit ikke om kattungen innbiller seg hun er kongelig og, siden hun ikke har noe familienavn, hverken foran, eller etter fornavnet sitt.....
Men kongelig det er hun IKKE. Her i huset er det EN sjef og det er meg! Er jo ikke uten grunn atte hunderasen jeg tilhører heter schâfer da..... =) Burde jo være innlysende for de fleste det!

Etter å ha bit, kjeftet og satt det lille udyret på plass, har hun endelig skjønt at min mat er MIN. Mitt teppe er MITT. Men enda tror det dumme lille dyret at min Anne Lise dame også er HENNES! Grrrr. Den der må jeg jobbe mer med!

Det er mange rare jobber en har som sjef i huset. Anne Lise sliter mye med smerter og tunge tanker på grunn av mennesker i fortiden hennes som har vært slemme. Så du ser det er ikke bare dyr som mishandles.
På de tunge dagene hennes så trår jeg til med ekstra kos, og så leker jeg klovn for å få henne til å smile. Snakker masse med henne og viser at for meg er det bare henne. Da letter det litt på trykket inne i henne. Noen tårer triller i pelsen min, så tar jeg henne med på tur for å vise henne og verden at jeg er sjefen!!