Ut å spise.... Men hva med Sjefen??

I dag skulle Anne Lise ut og spise sammen med hennes og min beste menneskevenn. Joda jeg skulle få være med, for på "Flåten" her i Tvedestrand er hunder velkomne, om de er veloppdragne. og greie.
Veloppdragne... Hmmf... Hvem er det som skal bestemme hva som er god oppførsel?? Joda. MENNESKET selvsagt! DET er DÅRLIG gjort!!

Vi kom inn på Flåtem, som drives av menneskene til min bestekompis, Lea. Selvsagt var Lea der. Stedets dørvakt og hovmester i ett. Vi ville gjerne ha en prat, men den gang ei... Fikk vi lov å prate i fred? Nei! MENNESKENE mente vi bråket!
Selv kunne de sitte der å klirre med bestikk, glass og tallerkener. Rope over til noen kjente som gikk forbi, eller satt ved nabobordet. Men Lea og jeg vi fikk ikke lov å le sammen, og erte hverandre litt.... KJIPT asså! Protestskriv måtte selsvagt skrives, og det er nå under arbeide. Til Hundetingets president. Til Kongen og Dronningen, ja alle som gidder høre på. For mennesket må skjerpe seg, om de skal beholde tittelen hundens beste venn!!!

Men tror dere det stoppet der? NEI!!!!!

Så kom maten å bordet. Ja, du leste rett: PÅ BORDET! Da kom menneskedamen til Lea og hentet henne, for at hun ikke skulle forstyrre!!!!!!!!!!! Har'ru HØRT!!!
Jeg protesterte, og det gjorde Lea med, men det hjalp ikke.

En stund ventet jeg litt tålmodig. Det måtte jo komme en skål, eller en tallerken på gulvet med noe for Sjefen selv, nemlig meg. Men NEI! Og da jeg stakk nesen opp mot borden for å minne Anne Lise og kameraten vår på at jeg var der.... så fikk jeg FY ordet!
Jeg la meg ned med et ul! Dere skulle bare vite hvor skuffet jeg var!!!

Anne Lise brummet stille, men hylet hjalp, og jeg fikk snart godbiter servert av både henne og vår menneskevenn! Riktignok ikke egen tallerken, men shoot. Jeg fikk da i alle fall være med ute å spise jeg og, ikke bare se på de gasset seg!!!

Sjefen i huset!

Akkurat i det jeg trodde at livet begynte å få de rette former, så kommer nye utfordringer, men før jeg kommer til utfordringene, så dagens tips om mennesket i huset.
Det er viktig å benytte navn på menneskene for å få så sterke bånd som mulig. Så da får jeg vel nesten presentere menneskedamen min. Hun heter Anne Lise, så heretter bruker jeg fornavnet hennes. Anne Lise er visst fornavn, alt sammen. Hun har et familienavn, eller etternavn også, men som alle andre mennesker, så har hun det etter fornavnene sine.
Vi hunder har jo familienavnet først. Gjør det jo mye lettere når vi møtes, å vite om vi er i slekt, eller ikke. Virkelig noe menneskene kunne lære av... Men en kan jo ikke vente de skal skjønne alt heller....

Så var det de nye utfordringene da! Hun er 3 mndr, og det er ikke nok med at det er en jente, men det er også en KATT!!!!


Så var det ikke bare et menneske som måtte dresseres med de utfordringene det gav.

Kattungen heter Mette Marit, visstnok oppkalt etter kronprinsessen. Veit ikke om kattungen innbiller seg hun er kongelig og, siden hun ikke har noe familienavn, hverken foran, eller etter fornavnet sitt.....
Men kongelig det er hun IKKE. Her i huset er det EN sjef og det er meg! Er jo ikke uten grunn atte hunderasen jeg tilhører heter schâfer da..... =) Burde jo være innlysende for de fleste det!

Etter å ha bit, kjeftet og satt det lille udyret på plass, har hun endelig skjønt at min mat er MIN. Mitt teppe er MITT. Men enda tror det dumme lille dyret at min Anne Lise dame også er HENNES! Grrrr. Den der må jeg jobbe mer med!

Det er mange rare jobber en har som sjef i huset. Anne Lise sliter mye med smerter og tunge tanker på grunn av mennesker i fortiden hennes som har vært slemme. Så du ser det er ikke bare dyr som mishandles.
På de tunge dagene hennes så trår jeg til med ekstra kos, og så leker jeg klovn for å få henne til å smile. Snakker masse med henne og viser at for meg er det bare henne. Da letter det litt på trykket inne i henne. Noen tårer triller i pelsen min, så tar jeg henne med på tur for å vise henne og verden at jeg er sjefen!!

Tenner

For det første får jeg presentere venninnen min, Lea. Det er henne til høyre på bildet her. Søt jente, ikke sant?

Vi bruker tenner mye, hun og jeg. Ikke bare til å spise med, med og til å klype hverandre litt, under lek. Jeg synes det er kjempegøy å trekke henne litt i halen, men da skal jeg hilse å si at hun blir sinna!!

Siden sist har jeg begynt å miste melketennene mine. Skal hilse å si at det klær når de nye kommer inn!!!! Tyggebein er godt i disse dager. Savner tørrfisk, men mennesket mitt har ikke fått noen i det siste, når hun har kastet ut fiskestanga på Kiwi her i Tvedestrand.
Kanskje hun skulle prøve andre fiskeplasser?? Har hørt det er noe som heter Coop og Rema 1000 også....
Sjallabais!!

Det å vokse

Her om dagen møtte jeg en liten menneskegutt. Han het Mathias, og var akkurat en uke eldre enn meg.
- Hmm tenkte jeg. Dette skal bli spennende. Om han skjønner hundespråk, så har vi masse å snakke om!!
Damen som eide den lille gutten (jada. Det var mammaen hans. Jeg VET det! ), bar ham ut av bilen, og satte seg foran meg med han på fanget.

Jeg stirret. Den lille fyren kunne ikke GÅ. Han kunne heller ikke snakke! Jeg var så sjokkert at jeg stirret på menneskedamen min og kom med et fortvilet voff.
Hun skjønte meg og mumlet at vi skulle snakke om det seinere. Og da vi gikk hjemover, forklarte hun meg at mennesker bruker MYE lenger tid på å vokse enn det hunder gjør Og at både han og jeg var i helt riktig størrelse, med helt riktige kunnskaper for den alderen vi var i.

- Hmm Mennesker er sannelig noen rare dyr. Synd de ikke komemr med bruksanvisning!!

Belønning

I alle bøkene om hvordan menneskene skal trene oss hunder, står det at menneskene må huske masse godbiter, for det er slik vi lærer!
Hehe.. Allerede i valpekassen lærer vi at menneskene synes fort synd på oss.
Så har du en hund, eller en valp som ikke vil gå, en som halter, eller en som bare piper, så er det godbiten som mangler. Så fort du har skjønt det, og gitt den til din firbente herre og mester, da kommer belønning i form av logring med halen og glade slikk i fjeset eller på hendene dine!

Så den greia med godbiter, den fungerer ikke så bra som menneskene tror, men den fungerer perfekt, i følge de fleste hunder!!!

Du er viktigst i verden!

Dagene skal bestå av Menneskets totale interesse for verdens viktigste vesen: DEG! Menneskene sier at vi,hunder, er menneskets beste venn. Sannheten er at de ikke kan klare seg uten oss.
Hva med mennesker som ikke har hund da, tenker du vel. Nå skal jeg fortelle deg en liten hemmelighet. En hemmelighet som forklarer akkurat det der som kunner noen mennesker til hunder, andre til katter.

En gang i tidenes morgen så var det bare katter og hunder på jorda. De så slett ikke ut som de gjør i dag,og de levde sammen som gode naboer.
Etter hvert som tiden gikk reiste noen av hundene og noen av kattene seg på to ben, og ble mennesker. Noen av de adopterte katter som kjæledyr. Kan du gjette hvilke? Joda. De som hadde katter i sine aner. de som hadde hunder som kjæledyr, det er de som kom fra forfedre som var hunder.

Dette ser vi enda, og har vi hunder fått en " feil" eier, så er det oftest en hund som har kommet til et kattemenneske. Eller så kan det og være en hund som kommer til mennesker som ikke er snille... Dessverre finnes de både blant hundemennesker og kattemennesker.

Men du. Første og siste bud er at du må trene eieren din til at du er viktigst i verden! Klarer du det, så er du sikret et flott liv med mye moro, masse god mat og godt stell!
Snakkes

Øvelse gjør mester

Etter å ha vært hjemme noen dager, innser jeg at det er mye som skal øves på. Jeg er kjempeglad for at jeg har fått et menneske som er snill, men sannelig er det mye hun ikke kan.... Eller kanskje at hun rett og slett har glemt ting??

Ikke si det til noen... Hun tror det er hun som trener meg, men som hunder flest vet jeg at det er akkurat det motsatte som er tilfelle. Hun skal servere mat til rette tider. Huske å ta meg ut på do, og huske å leke med meg. Enda en viktig ting: Hun må huske ikke snakke med andre hunder! Det er rett og slett uforskammet i beste fall, men i verste fall kan det være farlig! Den andre hunden kan jo være sur ¨bite... Ville ikke være noe moro om damemennesket skulle bli skadd, så jeg har allerede begynt trene henne i IKKE å klappe andre hunder. Begynner mildt og pent med å gå mellom henne og den andre hunden. Så langt ser det ut som det nytter! Heldigvis!

Men nå skal jeg ta meg en lur... Snakkes snart da!