Her om dagen møtte jeg en liten menneskegutt. Han het Mathias, og var akkurat en uke eldre enn meg.
- Hmm tenkte jeg. Dette skal bli spennende. Om han skjønner hundespråk, så har vi masse å snakke om!!
Damen som eide den lille gutten (jada. Det var mammaen hans. Jeg VET det! ), bar ham ut av bilen, og satte seg foran meg med han på fanget.
Jeg stirret. Den lille fyren kunne ikke GÅ. Han kunne heller ikke snakke! Jeg var så sjokkert at jeg stirret på menneskedamen min og kom med et fortvilet voff.
Hun skjønte meg og mumlet at vi skulle snakke om det seinere. Og da vi gikk hjemover, forklarte hun meg at mennesker bruker MYE lenger tid på å vokse enn det hunder gjør Og at både han og jeg var i helt riktig størrelse, med helt riktige kunnskaper for den alderen vi var i.
- Hmm Mennesker er sannelig noen rare dyr. Synd de ikke komemr med bruksanvisning!!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar