PMS! Et problem for hunder og mennesker.

De menneskegutta som klager over jenter med PMS kan bare tie stille! Jada, det er garantert slitsomt at dama i huset er gretten og irritabel, men tenk deg når hun BITER med skarpe tenner også! For ikke å snakke om at når hun har bitt seg fast på et sted
der det gjør VIRKELIG vondt, og så RISTE mens tennene, SKARPE tenner, har et skikkelig GODT tak.
Har, så langt, regnet Lea som min beste venninne. Hun er halvannen måned eldre enn meg. Snart 8 mndr. Hun fikk løpetid for noen uker siden, og etter det har hun vært skikkelig EKKEL!'
I går var en av de dagene. Det virket som om hun gjorde sitt beste for å ta mennesket mitt fra meg. Eller i det minste demonstrere at hun hadde like stor rett på Anne Lise som jeg.
Så BET hun, og så i leppa da. Der det gjør så vondt. Ikke nok med atte hun bet, hun RISTET også!! FYSJ! Det var vondt og ekkelt og jeg hylte SLIPP!!!
Lea har to mennesker, Mia og Thomas. Akkurat på denne turen var det Thomas som var med, og han som mann, hadde full sympati med meg. Lea fikk kjeft, noe hun selvsagt ikke hørte på. Hun hadde fått en ny interesse. Få Rudy til å hyle! FYYYYYYYYYYYYYYYYYYYY.

I dag møtte jeg en annen hundedame. Jeg kjenner henne ikke så godt. En voksen, flott dame. Hun hadde også løpetid. For en ung mann i sin beste alder, luktet det jo spennende, men hun kjeftet , snappet etter meg og bad meg ligge unna. Kalte meg til å med for en UNGE!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!
At det går an! Jeg var så sjokkert at nesten mistet evnen til å svare. Men hun kan vente seg til neste år.... Kommer hun på frieri, så skal jeg fortelle at jeg løper ikke etter gamle kjerringer!!!

Sofaer og andre valg

For noen uker siden var det Stortingsvalg for menneskene. De valgte hvem som skal styre landet de neste fire årene Stakkars uvitende... De vet jo enda ikke at de der inne på Stortinget, ikke har noen sjanse. Det er jo oss hunder som styrer Norge. Men dessverre, i blant avbrutt av inngrep fra kattene....
For kattene prøver blande seg inn, så godt de kan i vårt styre, og våre familier... GJETT om jeg vet det. Bor jo selv sammen med et av den sorten. Eneste fine med henne er navnet. Hun er jo oppkalt etter menneskenes kronprinsesse, Mette Marit, som er så fornuftig at hun har hund! En søt liten dame, forresten, den vesle Milly Kakao!

Søt ja. Det sa forresten kronprinsessen også at jeg er, da jeg gikk forbi henne i sommer! Et hyggelig kompliment, som føyer seg flott inn i rekken av alle de andre som sier jeg er en flott fyr!

Skulle en ha et skikkelig valg her i Norge, så skulle en kunne velge vekk makten kattene prøver å tilrane seg!!!!

Ellers så er det daglig små valg som skal tas. Får dere, hundevenner, ikke det dere liker best å spise, så må dere velge ikke røre mat skåla på noen dager. Ja, for det kan ofte ta et par dager, før menneskene skjønner at det som er i den skåla er KJEDELIG å at det er på tide med forandringer.

Et annet valg er hvor en skal legge seg for å sove, eller kose. SOFAEN, eller et lite teppe på gulvet. Valget er enkelt, men så skal man også overbevise menneskene om at det er slik det skal være.
Dessverre så trives katter også på sofaen...

Ut å spise.... Men hva med Sjefen??

I dag skulle Anne Lise ut og spise sammen med hennes og min beste menneskevenn. Joda jeg skulle få være med, for på "Flåten" her i Tvedestrand er hunder velkomne, om de er veloppdragne. og greie.
Veloppdragne... Hmmf... Hvem er det som skal bestemme hva som er god oppførsel?? Joda. MENNESKET selvsagt! DET er DÅRLIG gjort!!

Vi kom inn på Flåtem, som drives av menneskene til min bestekompis, Lea. Selvsagt var Lea der. Stedets dørvakt og hovmester i ett. Vi ville gjerne ha en prat, men den gang ei... Fikk vi lov å prate i fred? Nei! MENNESKENE mente vi bråket!
Selv kunne de sitte der å klirre med bestikk, glass og tallerkener. Rope over til noen kjente som gikk forbi, eller satt ved nabobordet. Men Lea og jeg vi fikk ikke lov å le sammen, og erte hverandre litt.... KJIPT asså! Protestskriv måtte selsvagt skrives, og det er nå under arbeide. Til Hundetingets president. Til Kongen og Dronningen, ja alle som gidder høre på. For mennesket må skjerpe seg, om de skal beholde tittelen hundens beste venn!!!

Men tror dere det stoppet der? NEI!!!!!

Så kom maten å bordet. Ja, du leste rett: PÅ BORDET! Da kom menneskedamen til Lea og hentet henne, for at hun ikke skulle forstyrre!!!!!!!!!!! Har'ru HØRT!!!
Jeg protesterte, og det gjorde Lea med, men det hjalp ikke.

En stund ventet jeg litt tålmodig. Det måtte jo komme en skål, eller en tallerken på gulvet med noe for Sjefen selv, nemlig meg. Men NEI! Og da jeg stakk nesen opp mot borden for å minne Anne Lise og kameraten vår på at jeg var der.... så fikk jeg FY ordet!
Jeg la meg ned med et ul! Dere skulle bare vite hvor skuffet jeg var!!!

Anne Lise brummet stille, men hylet hjalp, og jeg fikk snart godbiter servert av både henne og vår menneskevenn! Riktignok ikke egen tallerken, men shoot. Jeg fikk da i alle fall være med ute å spise jeg og, ikke bare se på de gasset seg!!!

Sjefen i huset!

Akkurat i det jeg trodde at livet begynte å få de rette former, så kommer nye utfordringer, men før jeg kommer til utfordringene, så dagens tips om mennesket i huset.
Det er viktig å benytte navn på menneskene for å få så sterke bånd som mulig. Så da får jeg vel nesten presentere menneskedamen min. Hun heter Anne Lise, så heretter bruker jeg fornavnet hennes. Anne Lise er visst fornavn, alt sammen. Hun har et familienavn, eller etternavn også, men som alle andre mennesker, så har hun det etter fornavnene sine.
Vi hunder har jo familienavnet først. Gjør det jo mye lettere når vi møtes, å vite om vi er i slekt, eller ikke. Virkelig noe menneskene kunne lære av... Men en kan jo ikke vente de skal skjønne alt heller....

Så var det de nye utfordringene da! Hun er 3 mndr, og det er ikke nok med at det er en jente, men det er også en KATT!!!!


Så var det ikke bare et menneske som måtte dresseres med de utfordringene det gav.

Kattungen heter Mette Marit, visstnok oppkalt etter kronprinsessen. Veit ikke om kattungen innbiller seg hun er kongelig og, siden hun ikke har noe familienavn, hverken foran, eller etter fornavnet sitt.....
Men kongelig det er hun IKKE. Her i huset er det EN sjef og det er meg! Er jo ikke uten grunn atte hunderasen jeg tilhører heter schâfer da..... =) Burde jo være innlysende for de fleste det!

Etter å ha bit, kjeftet og satt det lille udyret på plass, har hun endelig skjønt at min mat er MIN. Mitt teppe er MITT. Men enda tror det dumme lille dyret at min Anne Lise dame også er HENNES! Grrrr. Den der må jeg jobbe mer med!

Det er mange rare jobber en har som sjef i huset. Anne Lise sliter mye med smerter og tunge tanker på grunn av mennesker i fortiden hennes som har vært slemme. Så du ser det er ikke bare dyr som mishandles.
På de tunge dagene hennes så trår jeg til med ekstra kos, og så leker jeg klovn for å få henne til å smile. Snakker masse med henne og viser at for meg er det bare henne. Da letter det litt på trykket inne i henne. Noen tårer triller i pelsen min, så tar jeg henne med på tur for å vise henne og verden at jeg er sjefen!!

Tenner

For det første får jeg presentere venninnen min, Lea. Det er henne til høyre på bildet her. Søt jente, ikke sant?

Vi bruker tenner mye, hun og jeg. Ikke bare til å spise med, med og til å klype hverandre litt, under lek. Jeg synes det er kjempegøy å trekke henne litt i halen, men da skal jeg hilse å si at hun blir sinna!!

Siden sist har jeg begynt å miste melketennene mine. Skal hilse å si at det klær når de nye kommer inn!!!! Tyggebein er godt i disse dager. Savner tørrfisk, men mennesket mitt har ikke fått noen i det siste, når hun har kastet ut fiskestanga på Kiwi her i Tvedestrand.
Kanskje hun skulle prøve andre fiskeplasser?? Har hørt det er noe som heter Coop og Rema 1000 også....
Sjallabais!!

Det å vokse

Her om dagen møtte jeg en liten menneskegutt. Han het Mathias, og var akkurat en uke eldre enn meg.
- Hmm tenkte jeg. Dette skal bli spennende. Om han skjønner hundespråk, så har vi masse å snakke om!!
Damen som eide den lille gutten (jada. Det var mammaen hans. Jeg VET det! ), bar ham ut av bilen, og satte seg foran meg med han på fanget.

Jeg stirret. Den lille fyren kunne ikke GÅ. Han kunne heller ikke snakke! Jeg var så sjokkert at jeg stirret på menneskedamen min og kom med et fortvilet voff.
Hun skjønte meg og mumlet at vi skulle snakke om det seinere. Og da vi gikk hjemover, forklarte hun meg at mennesker bruker MYE lenger tid på å vokse enn det hunder gjør Og at både han og jeg var i helt riktig størrelse, med helt riktige kunnskaper for den alderen vi var i.

- Hmm Mennesker er sannelig noen rare dyr. Synd de ikke komemr med bruksanvisning!!

Belønning

I alle bøkene om hvordan menneskene skal trene oss hunder, står det at menneskene må huske masse godbiter, for det er slik vi lærer!
Hehe.. Allerede i valpekassen lærer vi at menneskene synes fort synd på oss.
Så har du en hund, eller en valp som ikke vil gå, en som halter, eller en som bare piper, så er det godbiten som mangler. Så fort du har skjønt det, og gitt den til din firbente herre og mester, da kommer belønning i form av logring med halen og glade slikk i fjeset eller på hendene dine!

Så den greia med godbiter, den fungerer ikke så bra som menneskene tror, men den fungerer perfekt, i følge de fleste hunder!!!