Rudy's hjørne

Livet, mat og kontrakter

2010-06-12T06:36:00.000-07:00

Jeg danser gjennom livet og er stolt som en hane, for jeg veit jeg gjør en kjempejobb!

Anne Lise-mor er mennesket mitt, og min beste venn. Min jobb også! Da hun trengte en ny venn, var det jeg som fant henne Joda. Hun klarte svime seg til stedet der jeg er født på egen maskin, eller kanskje noe styrte henne??? Det får bli vår lille hemmelighet. Men for snart ett år siden kom hun, og satte seg ned i hagen der jeg bodde.
Oppdretterne slapp meg ut, og jeg kjente med en gang, i hele kroppen at MITT menneske hadde kommet!!

Dette året som har gått har hatt mye sorger, men også gleder. Siden Anne Lise har en sånn sykdom som stjeler kreftene hennes, så har det vært en del sorg. Sykdommen har stjålet kreftene hennes, og med de, så har matlysten forsvunnet i det blå også. Hun har blitt veldig tynn. Men inne i seg, er hun den samme. Hun har klart å finne tilbake til seg selv igjen nå, etter at hun legedama Anne Lise besøkte sist uke sa at det ble mer enn ett år igjen å leve for henne!!

Da hun kom hjem, var det en annen innstilling i henne, og det merket jeg, med en gang. Her foreleden kveld hørte jeg lyden fra en film som het Appelsin piken. Der snakket de om at jo finere det var å leve, jo vanskeligere var det å dø, og jeg tror att det er litt sånn Anne Lise har det. Jeg syntes i alle fall det er vanskelig å tenke på at en dag så har vi to ikke noe liv sammen mer.

Men så en natt kom en engel og snakket med meg. Han sa at den dagen kontrakten på jorda var utløpt, så skulle vi til et nytt sted, Anne Lise og jeg. Et nytt sted hvor vi skulle treffe igjen masse andre venner og slektninger, som hadde fullført kontrakten før oss. Engelen lovte også at jeg skulle slippe måtte vente lenge, får jeg så igjen Anne Lise og da ble jeg glad,

I mellomtiden skal jeg holde løftet mitt med å trene henne, og passe på henne så godt jeg kan!! Nå.feks må hun finne seg noe å spise, så ikke flere av de derre kiloene renner av!

Sjallabais!!

Fin gutt, og veldig glad i jenter!!

2010-02-27T13:16:00.000-08:00

I fjor sommer fant jeg Anne Lisemor, og etter ei snau uke her hjemme, sammen med henne, tok hun dette bildet av meg: Et øre til værs. og jeg synes jeg hadde ¨fått "stor gutt-look".

Dette er nå LENGE siden. Mye har hendt siden da, og jeg har skrevet om end el av det her. en del av det som har hendt, er at kroppen min har vokst seg større.

Æsj. Det der var jo enda et babybilde det!! Æ'kke så lett å finne hvor Anne Lise har gjemt bildene av meg. Hadde det vært riktig, så skulle hun da ha alle framme på skrivebordet her på data-en!!!!! Eller i en egen stor mappe med navnet mitt på!!

Møte oppdretterdamen her føre helga. Hun kikket bare laaangt på meg og sa at det var moro å se bilder av meg, men de fortalte ikke ordentlig hvor fin jeg er!!! Satte meg oppå føttene til Anne Lise og smilte fornøyd. Slikt er moro å høre. Mer skryt ble det, men jeg vil ikke si alt her. Har ikke lyst å bli kalt innbilsk heller, selv om Lea har påstått at jeg er det! Frekkasa!! =(

Lea, ja. der kommer dagens andre tema. Jenter!! Jeg er jo blitt stor nå. Nærmer meg 11 mndr, og greier. Har skjønt at damer er noe fint noe, og kjenner jo atte det kribler litt, både her og der når jeg treffer på dem.

Bare rundt her jeg bor, er det tre jenter. Og så er det et hus her i nabolaget der det pleier være folk på besøk. De har en Jack Russell dame, som heter Pia.. Pia er jeg ikke sikekr åp hvor gammel er. 6 år, eller 7 tror, jeg. Spurte en gang, men da blei hu så innmari sur.

Sur er hun forresten ofte. Hun påstår at hun må lære meg folkeskikk..:: Helt Lost hu der altså, ikke bare " Lost in traslation",,, Hunder skkal da ikke ha folkeskikk, men HUNDESKIKK!!! Tror de menneskene hennes har gitt henne altfor lite styring. Men det kan også hende at hun ikke har kjent noen gode menensketrenere og dermed tatt alle menenskene sine ord for god fisk.

Nærmest meg bor Taina. Ei stor fin jente. Henen turde jeg i alle fall ikke spørre om alderen, etter at Pia ble så forbannet sur på meg. Det eneste jeg har fått med meg er at Taina er de mennesken kaller blandingshund. Med andre ord mamma og pappa kom fra to forskjellige raser.

Taina har i blant besøk av en søt liten jente på rundt ett år. Hun er rottis, og heter Mini. Glemte visst henne oppe i bloggen her, men på den andre siden bor hun ikke fast i nabolaget. Hun er bare søt! Og i går hoppet hun over gjerdet og ville følge meg hjem. "Førr ei dame" som mennesket Halfdan Sivertsen synger!! Jeg lurer på om jeg kan dressere han til å dedisere den sangen til Mini!! Det er jo coolt at ei jente tar initiativ synes nå jeg§!!

Sascha er rendyrka schäfe.r. Lekker dame . Voksen også. 6 år- Tror jeg er litt betatt av modne damer jeg...... =) Var ute å lekte med henne i dag, men hun er litt brysk, og sier atte jeg ikke skal flørte sånn. Kaller meg en valp....... =( Er jo stor gutt jeg!!! Blir litt lei meg, når hun sier sånn, men så ser jeg det glimter til i øynene hennes, og så skjønner jeg at hun liker meg alikevel!!

Sist men ikke minst. Lea. Vertshusets egentlige eier, men det har ikke Thomas og Mia fått med seg!! De tror at det er de som eier både Vertshuset OG Lea.

Lea er den av jentene mine som er nærmest meg i alder. Hun er 1 år i dag (lørdag 27 februar. ). Og jeg er ikke alltid sikker på hvor jeg har henne...... Hun er fæl til å flørte med gutta. Har hørt historier om Hero ( en flott golden), Bambam ( en liten Corgi) og Elvis ( en balndingsgutt) Pluss et par til som jeg ikke husker navnet på i farten. Men selv om Lea er litt sær, og litt utro, så er hun jenta mi, tross alt!!

Sjallabais!!!!!!!!!!

Stor gutt

2010-02-13T02:24:00.000-08:00

Jeg har vokst en masse, siden jeg ble født. Det er mye en skal passe på, når en blir større. Ikke alle steder en kan komme fram,og en kan komme til å rive ned greier menneskene har stabla på " smarte" steder.

Og så tar en mer plass i sofaen. Litt frustrerende at sofaen ikke kunne vokse den med. Er litt mer utfordring å kose seg inntil Anne Lise, for hun tar og plass. Neida, sier ikke at hu er tjukk, eller no, men hun er jo heller ikke liten da... Æsj, Dette kom bare feil ut, og det er sofaen sin skyld. Den skulle ha vokst, den med!!!

Jeg er nok stor i kroppen, men er ikke ferdig med å vokse, enda. Søndag er jeg 10 måneder, så det er mer vekst på gang. Mer muskler, blant annet.

Mer ansvar kommer jo med størrelsen da. Vel. Kanskje ikke mer ansvar, men jeg kan jo bruke kroppen og hodet på en annen måte. Når jeg passer på Anne Lise og huset vårt, så er det jo litt mer skummelt med en stor hund som sier VOFF enn en liten.

Hjertet mitt er og stort. Har plass til mange venner der inne, i tillegg til Anne Lise. Her om dagen fikk jeg 100 kroner il å kjøpe godter for! Det var stas. Da handla Anne Lise og jeg inn okseører og vom. NAMNAM!!!

En dag før i uka, kom Anne Lise hjem med et gnagebein. Det var fra en annen av vennene mine. Tøfft.

En god ting med å¨ bli stor er flere venner.... =) Flere venner kan kanskje bety mer godter?? =)

Sjallabais!!

Kos, mat og varme

2010-01-31T12:11:00.000-08:00

Store gutter skal ha masse kos, varme, lek og mat. Det er viktig! Gjelder jo ikke bare gutter da. Gjelder jenter også!

Jenter ja... Hmm Kribler sånn rart inne i meg om dagen når jeg møter Lea. Hun er jo faktisk SØT!! Får lyst å kose masse med henne, ikke bare krangle. Men hittil vil hun ikke noe annet enn å krangle da... =( Blir litt lei meg av det.

Nå har jeg ikke sett henne på noen dager.... Og det er liksom så tomt inne i meg. Snuser masse etter henne. Merker hun er i byen, og har vært ute, men ikke samtidig med meg da. Ugg! Håper ikke at hun begynner bli godvenn med King. Eller Bambam da. Småtasser det jo, ikke en stor sterk kar som meg!!!

Mennesker har noe lurt som heter TEPPER. de fleste av oss hunder får et eget, men det er da ikke noe stas. En skal jo ha kos, og da må teppet deles med mennesket. Anne Lise har et teppe som blir varmt, og DET skal jeg si er godt det. Har lært henne at dette skal deles! Og selvsagt har treningen virket. Hun krabber inn under teppet, og jeg legger meg på toppen. Får virkelig varmet opp alle musklene mine da. som er litt stressa av å vokse.

Mat er godt, og siden jeg har vokst en hel masse etter at jeg kom hjem. så har det blitt en del mat i magen min og. Maten i matfatet mitt er en ting. God den, men det lukter jo så mye bedre av det Anne Lise spiser. Setter meg da ned å stirrer BEDENDE på henne. Lar øynene mine bli sånn passe sørgmodige, og prøver meg forsiktig med snuta. Nytter ikke det, så er det bare å sette seg ned å skakke på hodet. Litt til hver side, for så å komme forsiktig med labben.

Labben er en god løsning i denne treningsdelen: Hvordan få mennesket til å gi vekk maten! Fungerer i 9 av 10 tilfeller, og aller best sammen med et sørgelig blikk.

Nei,nå må jeg finne varmeteppet litt. Fryser ikke, men føler meg ensom. savner Lea, og trenger derfor litt varme!

Snakkes da!

Nytt år og medisin!

2010-01-10T13:32:00.000-08:00

Mye rart som skjer om dagen, gitt. Godt nytt år, f'resten.. Ha'kke merka så mye nytt jeg. Det eneste er at det er vinter. Snøen er morsom den, selv om den er kald. Isen er artig å tygge på, Kiler så kaldt i magen., men når det er is UNDER meg... det e'kke så gildt, skal jeg si deg! Tenk å miste kontroll over alle fire beina på en gang!!!

Har jo skrevet om at jeg er bekymret for Anne Lise og leter etter en medisin til henne, slik at hun kan bli frisk.

I natt hadde jeg en rar drøm. Jeg drømte jeg hadde tatt en tur ned mot fjorden, fra huset vi bor i. Nede ved strandkanten satt det en mann og ventet. Jeg ble litt overrasket, for jeg hadde ikke møtt ham før. Men gikk bort for å snuse, og si hallo.

Da begynte mannen å snakke:

- Hei, Rudy! Jeg vet at du leter etter en medisin for din Anne Lise. Men, kjære deg. Den medisinen du leter etter den ER DEG!

Jeg ble helt forfjamset, og hadde ikke akkurat så mange fornuftige ting å si. Det eneste jeg fikk sagt var: -Hæ!

Mannen smilte, og da så jeg det lyste så godt av ham. Et så godt lys har jeg aldri før sett, Og det var som om jeg tilhørte ham, på en merkelig måte,

. Jeg heter Rafael, sa mannen,

-Beklager at jeg ikke presenterte meg før, men jeg kommer fra vår Far i himmelen for å gi deg bekreftelse på at du har en kjempeviktig oppgave:
Du er Anne Lise's viktigste medisin. Din kjærlighet og omtanke gjør at hun får styrke til å komme seg gjennom dagene. En annen styrke, og bedre styrke enn de medisinene en lege kan skrive ut.

Endelig fikk jeg tilbake evnen til å snakke:

- Er det derfor jeg fant henne med en gang, Fordi jeg skal hjelpe henne, og være hennes medisin?

Rafael smilte, og nikket.

-Ja, min venn! Det er derfor!

- Men når hun må gå fra meg da... Hva skjer?

Jeg kjente klumpen i halsen og gruet meg til svaret:

Rafael ble alvorlig, og det skremte meg litt. Jeg krøp sammen, men han fikk meg inntil seg.

-Lille, store venn. Du skal følge med henne. Det har vært meningen siden du ble født!

Jeg logret med halen. DET var gode nyheter, for tross alt viul jeg ikke skilles fra Anne Lise!!!

Rafael ble sittende en stund med armen rundt meg, og jeg fikk så mye varme og glede overført. Han fortalte meg også at det var bare ¨å rope, når jeg trengte ham! Det lovte jeg gjøre.

Etter en kort stund sammen. Jeg vet ikke hvor lenge, så fikk jeg se Rafael folde ut et par hvite vinger og fløy opp mot himmelen. Brukte en stund på å tenke på hva han hadde sagt, og den gode varmen han overførte til meg.

Så ruslet jeg hjem, og gav Anne Lise en stor nuss.

På ferie

2009-12-25T12:02:00.000-08:00

Her om dagen satte Anne Lise meg igjen hos noen gode venner av oss, som driver bokbutikk. Hadde vært på dagbesøk der en dag før. Det var den dagen Anne Lise va rpå sykehus og de kikket inne i henne for å finne den der dumme kreften.

Jeg regna med at hun kom tilbake samme kveld så jeg tok det coolt. Prata litt med et menneskebarn som het Grace. Hun var engelsk, men vi skjønte hverandre godt. Unger forstår dyrespråk, mye bedre enn voksne.

Etter en stund ble det litt kaos, masse bekymring og jeg hørte Anne Lise's navn og at hun var syk. Det visste jeg da! Dumme mennesker, som har brukt så lang tid på å hjelpe mennesket mitt! Denne natten måtte hun være på sykehuset langt borte, men bestevennen vår skulle komme å hente meg.

I mellomtiden kom Lea, min kranglevorne venninne, sammen med hennes menneske og et menneske til. Det viste seg at menneske nr 2 var mamma til Leas menneske. De tre tok meg på tur, og det var moro, men jeg var jo litt bekymret for at Bestevennen vår skulle komme uten at jeg var der.

Jeg kom tilbake før Bestevennen kom, men han skjønte jo ikke at vi skulle HJEM.... I stedet satte han meg inn i bilen, og kjørte en helt annen vei.

Å sitte bakerst er greit nok når vi er tre i bilen. Det vil si Anne Lise, jeg og Bestevennen. Men stakkars Bestevennen, han va lei seg, og da kunne jo ikke jeg la ham sitte alene foran. Så jeg hoppa over ryggen på baksetet og stakk hodet mellom setene for å trøste,

Ikke sikker på om han skjønte hva jeg mente, men han stresset i alle fall litt ned.

Hjemme til ham var det vi skulle, viste det seg. Jeg hadde vært på besøk der 2 ganger før, og sørget snart for at alle skjønte det var MEG som var sjefen nå!

Hihi... Dere skulle se hvordan jeg fikk de til å gå ut, eller hente godbiter. Det siste var det mange av! Namnam!

Hadde noen turer ut på kvelden, og så fikk jeg høre Anne Lise's stemme når Bestevennen vår snakket med henne i telefonen. Prøvde få ham til å skjønne at jeg også ville snakke med henne, men der hadde jeg IKKE flaks.

Den natta som jeg dårlig. Det romlet litt i magen etter alle godbitene, og så hadde jeg litt mareritt om at Anne Lise kanskje ikke kom tilbake. Han bestevennen, på sin side sov urolig. Kanskje han også hadde vonde drømmer, så jeg var borte og sjekket at han var ok, flere ganger.

Neste dag var vi ute på tur. Jeg fikk løpe i snøen, og jaktet på mus. Det var moro, Fikk ikke tak i noen, denne gang, men var artig likevel. Bestevennnen tok masse fine bilder av meg. Blant annet det som er på dette innlegget.

På ettermiddagen skulle vi kjøre bil, og jeg fikk vite at Anne Lise var på vei hjem og vi skulle møte henne. Oj så glad jeg ble. Det var ordentlig godt å se henne igjen, selv om jeg hadde hatt det greit i feriehjemmet også. Tross alt. Borte bra, hjemme best.

Nå er oppgaven min mer enn før. Holde Anne Lise på beina... Ny trening må legges opp, på grunn av den dumme kreften...

Leter etter medisin til Anne Lise

2009-12-12T17:23:00.000-08:00

Anne Lise mor har lenge utskilt en rar lukt. Instinktene mine har sagt at noe er galt. Menneskedoktorer har dratt i henne, stukket henne og herjet med henne, uten å finne noe. Har tatt lang tid, lenger enn jeg har levd.

Men her om dagen kom hun hjem fra sykehuset, i tårer.

Legene hadde funnet ut at det var KREFT.

Anne Lise fortalte meg selv at den første tanken hennes var å omplassere meg. Hun var redd jeg skulle bli ødelagt av å være hos henne, mens hun er syk.

Dumma!!!!

Jada, jeg har skjønt at jeg må på " ferie" en plass mens hun er på sykehus, men når hun kommer hjem, så skal jeg være her å passe på henne, helt til hun blir frisk. Og siden jeg er bedre enn mennneskesykepleiere og doktorer. Det sa nemlig en dyrlegedame her om dagen, så skal jeg få Anne Lise frisk og rask igjen.

Så nå er jeg på leting etter medisin til henne. God medisin er mennesker og dyr som bryr seg om henne. Hun har hatt nok vondt før, og det siste jeg vil er at noen skal såre henne igjen! DA kommer jeg å bli SUR!!!!!! Og Falkøen's Rudy sinna, er ikke noe en skal kimse av!

Anne Lise er sårbar nå, og det er viktig at vi husker det, selv om hun virker tøff utad!

Bekymret for henne, jeg, men jeg vet vi skal få henne frisk!!!!

Dikt fra Anne Lise

2009-11-19T08:09:00.000-08:00

Jeg skal hilse å si jeg ble stolt her om dagen da jeg fant dette:

Rudy!

To brune øyne kikker på meg,

og du gir det beste av deg.

Smilet ditt har sin store sjarm,

og humøret ditt gjør meg varm.

Har jeg en råtten dag, eller tre.

Da er du den første til å se,

at jeg trenger omtanke og kos.

For det trenger du masse ros.

Du løper rundt i verden med sjarm.

Logrer mot hver åpen arm,

men den du passer det er meg.

Er det rart jeg elsker deg!!

18.11.2009

Årstidene, det å bry seg om og det å si UNSKYLD!!!

2009-11-04T11:00:00.000-08:00

Det er ikke bare mennesker som skal læres opp som opptar meg. Jeg har jo merket at vær og vind skifter, og har fått med meg at dette vi har nå om dagen er høst. Gress og blomster er visne og jeg gjødsler blomsterbed for harde livet for at det skal komme nye blomster neste år. For blomster lukter godt! Det er noe både menensker og hunder kan være enige om, tror jeg.

I dag hørte jeg menneske snakke om snø. Jeg er ikke sikker på hva det er, eller om jeg har sett det. Hvis jeg har sett det, så er det nok bare såvidt, så det er litt spennende da.

Løv daler også ned om dagen. Har funnet ut at de digre bladene er skikkelig morsomme å leke i Løpe etter og jakte på. Moro! Og så er det gildt at Anne Lise ler. Hun har en del vondt, så det er jo litt av jobben min å holde henne i humør og bevegelse.

Her om dagen lurte jeg på om jeg hadde svikta i jobben min.. Jeg er jo ikke syv måneder enda, men gjør så godt jeg kan, både med å trene henne til å ta best mulig vare på meg OG til å passe på henne,

Lea, min hundekompis kom på døra og ville ut å leke, og det var jo litt fristende da, selv om hun har hatt litt sånn der PMS i det siste.

Da Lea og mennesket hennes gikk, hylte jeg at hun kunne vente, så skulle jeg prøve overtale Anne Lise. Men da fikk jeg den rareste reaksjonen fra Anne Lise, noen sinne.

Hun freste til meg. Jeg ble livredd at jeg hadde tatt feil at hun var et kattemenneske i stedet, men nei. Jeg skjønte fort hva som var i veien. Hun var sliten og hadde det vondt. Trengte meg der.

- Er du ikke fornøyd med å bo her, så kan jeg alltids OMPLASSERE deg, sa hun. Og så det stygge ordet da!!!

Jeg ble helt fortvilet. Løp over til henne og slikket henne i ansiktet. Sa unnskyld, minst 130 ganger, eller no sånn,. Så krøllet jeg meg sammen ved siden av henne og koste lenge,

Hun sa unnskyld minst 130 ganger hun også, så fortalte hun at det var mennesker som hadde vært slemme mot henne. Hun hadde fått nye venner, men de hadde aldri tid når hun trengte dem. Hun skjønte jo at jeg ville ut å leke, men der og da var hun så sliten at hun følte jeg sviktet henne også. Det var jo det siste jeg ville gjøre, så det var godt å krølle sg sammen inntil hverandre og kose på sofaen etter den der. Vår første krangel!

Katta klore....

2009-11-03T16:12:00.000-08:00

Jeg har vel nevnt at jeg bor sammen med et lite dyr...: Mette Marit kaller Anne Lise henne. Mette MARERITT sier jeg. I alle fall innimellom.

Det siste det dyret har begynt med nå, er å gå TUR! Ja,da greit nok at hun tusler i nabolaget aleine, selv om jeg må vedgå at jeg bekymrer meg litt... Men HYSJ ikke si det til noen da. Der er nemlig et par SVÆRE katter i nabolaget, og de ser ikke no snille ut. Og Mette Marit er jo ei lita tulle.

Marerittet er når hun skal gå tur med Anne Lise og meg. DA går hun over streken. Jeg skal lufte Anne Lise og finne ut hva som skjer i nabolaget, men så kommer dette lille dyret fykende etter.

-Mjjjjjjaaaaaaaaaaaaaaaau, hyler hun fornøyd og traver med som om hun var en hund, noe hun ikke er, men det nekter hun å skjønne. Her om dagen tok jeg henne f'resten i å KNURRE til en fremmed katt, som prøvde komme inn på eiendommen vi bor. Også KNURRE....

Følger Mette Mareritt etter oss, så snur jeg meg med jevne mellomrom for å klapre litt i tennene, og jage henne hjem. Det er ikke noe moro at hun følger etter. Turene er for Anne Lise og meg de, og det kan dessuten være vi møter folk, dyr eller biler som kan skade det lille Monsteret....

Men tror du kjeftingen min hjelper? Neida. Så fort jeg snur meg for å gå videre på tur, så hyler det lille Monsteret av glede, og kommer løpende eter oss...

Her om dagen gikk hun helt inn på brygga, med biler, måker, folk og andre katter. For ikke snakke om fremmede mennesker og hunder. Hun tror jo alle er snille, og nekter høre på meg, som vet bedre... Sukk... Hva skal en stakkars gutt gjøre???

-Katta klore, sier jeg bare.....

Koselig møte med oppdretterne mine

2009-10-17T09:41:00.000-07:00

I dag møtte jeg igjen en dame og en mann jeg synes det var noe kjent med.
Jeg snuste, snuste, og snuste. Lette så gjennom harddisken min, og der fant jeg det! MATMOR og MATFAR ( Ann- Christin og Olav). Jeg kjente igjen de begge, men siden det var Matfar som hadde hatt mest med meg og søsknene å gjøre så var det han jeg overfalt i skikkelig gjensynsglede! Matmor var litt sjalu, men Anne Lise mennesket mitt bare smilte. For henne var dette et nytt bevis på at jeg kom fra greie mennesker og greie hunder

Matmor og Matfar var godt fornøyd med utseende mitt. Koselig det! Og AnneLise fikk ros for gemyttet, men da var det like før jeg hylte! Det er da ikke hennes fortjeneste. Jeg er jo født Snill Gutt!!
INGEN av dem sa et ord om min trening av Anne Lise, men det hadde jeg da helelr ikke ventet. De er jo mennesker, og skjønner jo ikke hvilken jobb vi hunder gjør for at de skal ha det bra og oppføre seg greit!

Men, tenk om... MENNESKENE komemr til å lese denne bloggen da..... Da røper jeg jo en hel masse ting som vi hunder har hatt som hemmeligheter i en årrekke!!

PMS! Et problem for hunder og mennesker.

2009-10-15T10:36:00.000-07:00

De menneskegutta som klager over jenter med PMS kan bare tie stille! Jada, det er garantert slitsomt at dama i huset er gretten og irritabel, men tenk deg når hun BITER med skarpe tenner også! For ikke å snakke om at når hun har bitt seg fast på et sted
der det gjør VIRKELIG vondt, og så RISTE mens tennene, SKARPE tenner, har et skikkelig GODT tak.
Har, så langt, regnet Lea som min beste venninne. Hun er halvannen måned eldre enn meg. Snart 8 mndr. Hun fikk løpetid for noen uker siden, og etter det har hun vært skikkelig EKKEL!'
I går var en av de dagene. Det virket som om hun gjorde sitt beste for å ta mennesket mitt fra meg. Eller i det minste demonstrere at hun hadde like stor rett på Anne Lise som jeg.
Så BET hun, og så i leppa da. Der det gjør så vondt. Ikke nok med atte hun bet, hun RISTET også!! FYSJ! Det var vondt og ekkelt og jeg hylte SLIPP!!!
Lea har to mennesker, Mia og Thomas. Akkurat på denne turen var det Thomas som var med, og han som mann, hadde full sympati med meg. Lea fikk kjeft, noe hun selvsagt ikke hørte på. Hun hadde fått en ny interesse. Få Rudy til å hyle! FYYYYYYYYYYYYYYYYYYYY.

I dag møtte jeg en annen hundedame. Jeg kjenner henne ikke så godt. En voksen, flott dame. Hun hadde også løpetid. For en ung mann i sin beste alder, luktet det jo spennende, men hun kjeftet , snappet etter meg og bad meg ligge unna. Kalte meg til å med for en UNGE!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!
At det går an! Jeg var så sjokkert at nesten mistet evnen til å svare. Men hun kan vente seg til neste år.... Kommer hun på frieri, så skal jeg fortelle at jeg løper ikke etter gamle kjerringer!!!

Sofaer og andre valg

2009-10-06T06:31:00.000-07:00

For noen uker siden var det Stortingsvalg for menneskene. De valgte hvem som skal styre landet de neste fire årene Stakkars uvitende... De vet jo enda ikke at de der inne på Stortinget, ikke har noen sjanse. Det er jo oss hunder som styrer Norge. Men dessverre, i blant avbrutt av inngrep fra kattene....
For kattene prøver blande seg inn, så godt de kan i vårt styre, og våre familier... GJETT om jeg vet det. Bor jo selv sammen med et av den sorten. Eneste fine med henne er navnet. Hun er jo oppkalt etter menneskenes kronprinsesse, Mette Marit, som er så fornuftig at hun har hund! En søt liten dame, forresten, den vesle Milly Kakao!

Søt ja. Det sa forresten kronprinsessen også at jeg er, da jeg gikk forbi henne i sommer! Et hyggelig kompliment, som føyer seg flott inn i rekken av alle de andre som sier jeg er en flott fyr!

Skulle en ha et skikkelig valg her i Norge, så skulle en kunne velge vekk makten kattene prøver å tilrane seg!!!!

Ellers så er det daglig små valg som skal tas. Får dere, hundevenner, ikke det dere liker best å spise, så må dere velge ikke røre mat skåla på noen dager. Ja, for det kan ofte ta et par dager, før menneskene skjønner at det som er i den skåla er KJEDELIG å at det er på tide med forandringer.

Et annet valg er hvor en skal legge seg for å sove, eller kose. SOFAEN, eller et lite teppe på gulvet. Valget er enkelt, men så skal man også overbevise menneskene om at det er slik det skal være.
Dessverre så trives katter også på sofaen...

Ut å spise.... Men hva med Sjefen??

2009-09-10T10:45:00.001-07:00

I dag skulle Anne Lise ut og spise sammen med hennes og min beste menneskevenn. Joda jeg skulle få være med, for på "Flåten" her i Tvedestrand er hunder velkomne, om de er veloppdragne. og greie.
Veloppdragne... Hmmf... Hvem er det som skal bestemme hva som er god oppførsel?? Joda. MENNESKET selvsagt! DET er DÅRLIG gjort!!

Vi kom inn på Flåtem, som drives av menneskene til min bestekompis, Lea. Selvsagt var Lea der. Stedets dørvakt og hovmester i ett. Vi ville gjerne ha en prat, men den gang ei... Fikk vi lov å prate i fred? Nei! MENNESKENE mente vi bråket!
Selv kunne de sitte der å klirre med bestikk, glass og tallerkener. Rope over til noen kjente som gikk forbi, eller satt ved nabobordet. Men Lea og jeg vi fikk ikke lov å le sammen, og erte hverandre litt.... KJIPT asså! Protestskriv måtte selsvagt skrives, og det er nå under arbeide. Til Hundetingets president. Til Kongen og Dronningen, ja alle som gidder høre på. For mennesket må skjerpe seg, om de skal beholde tittelen hundens beste venn!!!

Men tror dere det stoppet der? NEI!!!!!

Så kom maten å bordet. Ja, du leste rett: PÅ BORDET! Da kom menneskedamen til Lea og hentet henne, for at hun ikke skulle forstyrre!!!!!!!!!!! Har'ru HØRT!!!
Jeg protesterte, og det gjorde Lea med, men det hjalp ikke.

En stund ventet jeg litt tålmodig. Det måtte jo komme en skål, eller en tallerken på gulvet med noe for Sjefen selv, nemlig meg. Men NEI! Og da jeg stakk nesen opp mot borden for å minne Anne Lise og kameraten vår på at jeg var der.... så fikk jeg FY ordet!
Jeg la meg ned med et ul! Dere skulle bare vite hvor skuffet jeg var!!!

Anne Lise brummet stille, men hylet hjalp, og jeg fikk snart godbiter servert av både henne og vår menneskevenn! Riktignok ikke egen tallerken, men shoot. Jeg fikk da i alle fall være med ute å spise jeg og, ikke bare se på de gasset seg!!!

Sjefen i huset!

2009-09-01T05:40:00.000-07:00

Akkurat i det jeg trodde at livet begynte å få de rette former, så kommer nye utfordringer, men før jeg kommer til utfordringene, så dagens tips om mennesket i huset.
Det er viktig å benytte navn på menneskene for å få så sterke bånd som mulig. Så da får jeg vel nesten presentere menneskedamen min. Hun heter Anne Lise, så heretter bruker jeg fornavnet hennes. Anne Lise er visst fornavn, alt sammen. Hun har et familienavn, eller etternavn også, men som alle andre mennesker, så har hun det etter fornavnene sine.
Vi hunder har jo familienavnet først. Gjør det jo mye lettere når vi møtes, å vite om vi er i slekt, eller ikke. Virkelig noe menneskene kunne lære av... Men en kan jo ikke vente de skal skjønne alt heller....

Så var det de nye utfordringene da! Hun er 3 mndr, og det er ikke nok med at det er en jente, men det er også en KATT!!!!

Så var det ikke bare et menneske som måtte dresseres med de utfordringene det gav.

Kattungen heter Mette Marit, visstnok oppkalt etter kronprinsessen. Veit ikke om kattungen innbiller seg hun er kongelig og, siden hun ikke har noe familienavn, hverken foran, eller etter fornavnet sitt.....
Men kongelig det er hun IKKE. Her i huset er det EN sjef og det er meg! Er jo ikke uten grunn atte hunderasen jeg tilhører heter schâfer da..... =) Burde jo være innlysende for de fleste det!

Etter å ha bit, kjeftet og satt det lille udyret på plass, har hun endelig skjønt at min mat er MIN. Mitt teppe er MITT. Men enda tror det dumme lille dyret at min Anne Lise dame også er HENNES! Grrrr. Den der må jeg jobbe mer med!

Det er mange rare jobber en har som sjef i huset. Anne Lise sliter mye med smerter og tunge tanker på grunn av mennesker i fortiden hennes som har vært slemme. Så du ser det er ikke bare dyr som mishandles.
På de tunge dagene hennes så trår jeg til med ekstra kos, og så leker jeg klovn for å få henne til å smile. Snakker masse med henne og viser at for meg er det bare henne. Da letter det litt på trykket inne i henne. Noen tårer triller i pelsen min, så tar jeg henne med på tur for å vise henne og verden at jeg er sjefen!!

Tenner

2009-07-25T11:51:00.001-07:00

For det første får jeg presentere venninnen min, Lea. Det er henne til høyre på bildet her. Søt jente, ikke sant?

Vi bruker tenner mye, hun og jeg. Ikke bare til å spise med, med og til å klype hverandre litt, under lek. Jeg synes det er kjempegøy å trekke henne litt i halen, men da skal jeg hilse å si at hun blir sinna!!

Siden sist har jeg begynt å miste melketennene mine. Skal hilse å si at det klær når de nye kommer inn!!!! Tyggebein er godt i disse dager. Savner tørrfisk, men mennesket mitt har ikke fått noen i det siste, når hun har kastet ut fiskestanga på Kiwi her i Tvedestrand.
Kanskje hun skulle prøve andre fiskeplasser?? Har hørt det er noe som heter Coop og Rema 1000 også....
Sjallabais!!

Det å vokse

2009-07-21T04:45:00.001-07:00

Her om dagen møtte jeg en liten menneskegutt. Han het Mathias, og var akkurat en uke eldre enn meg.
- Hmm tenkte jeg. Dette skal bli spennende. Om han skjønner hundespråk, så har vi masse å snakke om!!
Damen som eide den lille gutten (jada. Det var mammaen hans. Jeg VET det! ), bar ham ut av bilen, og satte seg foran meg med han på fanget.

Jeg stirret. Den lille fyren kunne ikke GÅ. Han kunne heller ikke snakke! Jeg var så sjokkert at jeg stirret på menneskedamen min og kom med et fortvilet voff.
Hun skjønte meg og mumlet at vi skulle snakke om det seinere. Og da vi gikk hjemover, forklarte hun meg at mennesker bruker MYE lenger tid på å vokse enn det hunder gjør Og at både han og jeg var i helt riktig størrelse, med helt riktige kunnskaper for den alderen vi var i.

- Hmm Mennesker er sannelig noen rare dyr. Synd de ikke komemr med bruksanvisning!!

Belønning

2009-07-03T11:21:00.000-07:00

I alle bøkene om hvordan menneskene skal trene oss hunder, står det at menneskene må huske masse godbiter, for det er slik vi lærer!
Hehe.. Allerede i valpekassen lærer vi at menneskene synes fort synd på oss.
Så har du en hund, eller en valp som ikke vil gå, en som halter, eller en som bare piper, så er det godbiten som mangler. Så fort du har skjønt det, og gitt den til din firbente herre og mester, da kommer belønning i form av logring med halen og glade slikk i fjeset eller på hendene dine!

Så den greia med godbiter, den fungerer ikke så bra som menneskene tror, men den fungerer perfekt, i følge de fleste hunder!!!

Du er viktigst i verden!

2009-06-23T00:11:00.000-07:00

Dagene skal bestå av Menneskets totale interesse for verdens viktigste vesen: DEG! Menneskene sier at vi,hunder, er menneskets beste venn. Sannheten er at de ikke kan klare seg uten oss.
Hva med mennesker som ikke har hund da, tenker du vel. Nå skal jeg fortelle deg en liten hemmelighet. En hemmelighet som forklarer akkurat det der som kunner noen mennesker til hunder, andre til katter.

En gang i tidenes morgen så var det bare katter og hunder på jorda. De så slett ikke ut som de gjør i dag,og de levde sammen som gode naboer.
Etter hvert som tiden gikk reiste noen av hundene og noen av kattene seg på to ben, og ble mennesker. Noen av de adopterte katter som kjæledyr. Kan du gjette hvilke? Joda. De som hadde katter i sine aner. de som hadde hunder som kjæledyr, det er de som kom fra forfedre som var hunder.

Dette ser vi enda, og har vi hunder fått en " feil" eier, så er det oftest en hund som har kommet til et kattemenneske. Eller så kan det og være en hund som kommer til mennesker som ikke er snille... Dessverre finnes de både blant hundemennesker og kattemennesker.

Men du. Første og siste bud er at du må trene eieren din til at du er viktigst i verden! Klarer du det, så er du sikret et flott liv med mye moro, masse god mat og godt stell!
Snakkes

Øvelse gjør mester

2009-06-22T07:20:00.000-07:00

Etter å ha vært hjemme noen dager, innser jeg at det er mye som skal øves på. Jeg er kjempeglad for at jeg har fått et menneske som er snill, men sannelig er det mye hun ikke kan.... Eller kanskje at hun rett og slett har glemt ting??

Ikke si det til noen... Hun tror det er hun som trener meg, men som hunder flest vet jeg at det er akkurat det motsatte som er tilfelle. Hun skal servere mat til rette tider. Huske å ta meg ut på do, og huske å leke med meg. Enda en viktig ting: Hun må huske ikke snakke med andre hunder! Det er rett og slett uforskammet i beste fall, men i verste fall kan det være farlig! Den andre hunden kan jo være sur ¨bite... Ville ikke være noe moro om damemennesket skulle bli skadd, så jeg har allerede begynt trene henne i IKKE å klappe andre hunder. Begynner mildt og pent med å gå mellom henne og den andre hunden. Så langt ser det ut som det nytter! Heldigvis!

Men nå skal jeg ta meg en lur... Snakkes snart da!

Flytte er slitsomt!

2009-06-22T04:48:00.000-07:00

Jeg skal hilse å si at det er slitsomt å flytte! Mandag 15 juni våknet jeg sammen med søsknene mine. Noen av de hadde alt fått egne hjem, og valgt sine eiere. Jeg var veldig spent på om turen min snart kom, og hva slags menneske, eller mennesker jeg ville komme til.

Dagen før, hadde de som passer på oss snakket om en dame, som virket trivelig. Hun hadde en hund som var veldig syk, og som snart skulle reise til Regnbuebroen. Jeg var litt spent på henne jeg med.
Så kom altså mandagen, og en bil stoppet ute på plassen. En dame og en mann kom ut. Først trodde jeg at det ikke var den damen passerne våre hadde snakket om, siden de var to. Men så skjønte jeg at han bare kjørte henne, slik at hun skulle få se på oss, og at det var den damen som passerne hadde snakket om dagen før.

Hun brukte kjempelang tid rundt hjørnet, synes jeg. Damepasseren åpnet grinden til gården vi gikk i, og vi sprang ut alle sammen. Plutselig kjente jeg en varm lukt komme fra damen. Lukten fikk meg til å kjenne meg glad, og så varm inni meg. Mamma og pappa hadde fortalt om denne spesielle lukten. At det betydde vi hadde funnet "vårt" menneske. En eier som ville gi oss et flott liv, og en eier som er lett å trene!

Jeg satte farten opp, og løp som om en rakett hadde truffet meg i baken. De andre løp de også, men jeg opplevde at de løp ikke like fort som meg. Eller kanskje denne menneskedamen var bare min???

Snart var jeg i fanget hennes, og jeg satte i gang å prate med henne. Ordene kom ikke på menneskespråk, men av en eller annen grunn visste jeg at hun skjønte hva jeg sa. Jeg ville nesten ikke gå fra henne igjen, var redd hun skulle reise uten meg. Men så puttet hun meg inn i valpegården, og jeg løp rett bort til et hjørne og furtet!!

Men etter en stund kom damen tilbake. Mannepasseren lette etter meg blant de andre valpene, men jeg hadde jo gjemt meg. Plutselig sier mennesket mitt:
-DER er Rudy!
Jeg hørte stemmen hennes, og kom luntende for å se om jeg drømte. Det gjorde jeg heldigvis ikke!

I bilen på vei hjem, snakket jeg hele veien. Mennesket mitt og sjåførmannen skjønte nok ikke alt, men menneskedamen min skjønte mye! Det er jeg glad for.

Den kvelden sovna jeg trygt inntil mitt menneske, og lukten av henne fikk meg til å kjenne meg varm, stolt og glad. Jeg visste at jeg var HJEMME!!!